Etter et kortere opphold ved kunstakademiet i København, måtte J. returnere til Bergen på grunn av utilstrekkelige økonomiske midler. Han oppgav planene om videre utdannelse som maler i Tyskland og bosatte seg i Sogn der han levde resten av sitt liv. Da J. ble gjenoppdaget som kunstner i 1921, over 50 av hans landskapsbilder ble da utstilt i Bergen og Kristiania, ble det antatt at han hadde levd svært tilbaketrukket uten kontakter med samtidens norske kunstliv. Omkring 200 bilder, oljemalerier, akvareller og tegninger, er bevart; antagelig har en stor del av hans produksjon gått tapt under brannen i Bergen i 1916. J.s eldste og kanskje mest interessante arbeider er fra 1840-årene og preget av de kunnskaper han hadde tilegnet seg innen det danske landskapsmaleri i København. Med sine begrensede tekniske muligheter og virkemidler forsøkte J. å tilegne seg J.C. Dahls romantiske motivkrets, og hans detaljrike landskaper i bergensk prospekttradisjon er forsøkt tilført dramatisk handling og stemningsinnhold. Motivene omfatter måneskinns- og solnedgangsstemninger og kalde vinterscener. J.s senere landskapsbilder er ofte utført i større format med forsøk på storslåtte komposisjoner. Forsøkene på utnyttelse av det tyske landskapsmaleriets effekter viser imidlertid at han må ha hatt en viss kontakt med sin samtids kunstliv, i det minste i Bergen.