Liv og virksomhet

Sammen med Gro Jessen har H. vært foregangskvinne i anvendelsen av ulike stofftrykkmetoder i dekorativ sammenheng, først til klær og innredningstekstiler og senere som bilder. Fram til 1966 benyttet hun linoleumsblokker for mønster på brikker, løpere, sjal og skjerf. Neste skritt var å trykke stoffer til kjoler som hun selv laget design til. Av hennes kjoler fra midten av 1960-årene ser vi at hun tenkte kjolene som skulpturale former i enkel og stram silhuett, slik at stoffets mønster ble fremhevet. Som designer og trykker på Plus i Fredrikstad (1964–66) arbeidet hun sammen med Gro Jessen, hovedsakelig med bekledningsstoffer. De trykket også mønstre tegnet av andre. De hadde felles verksted i Basarhallene ved Domkirken i Oslo (1966–70). De trykket stoffer til gardiner, duker, klær og dekorasjon, sterkt inspirert av japanske stofftrykk, OP-art og jugend-stilens bølgende linjeføring. I sine dekorasjonstekstiler ønsket de tekstiler med bevegelse og kraftige, dristige kontraster. H. har særlig vært inspirert av arkitektur og bylandskap. På slutten av 1960-tallet eksperimenterte H. med ulike trykkteknikker. Hun fant fram til bruken av isoporblokker for raskt å uttrykke sine ideer. Å brenne og skjære mønster inn i isopor var på langt nær så tidkrevende som å skjære i linoleum, og hun fant ut at dette gav gode resultater. H. benyttet seg også av rammetrykk, av og til kombinert med isoporblokktrykk. Hun anvendte også kontaktpapir i rammetrykket, skar ut mønster i dette, og fikk derved mulighet for hurtig vekslende mønsterbruk i rammen. Til 1973 arbeidet H. både som kunsthåndverker med bekledningstekstiler og dekorasjonsstoffer og som billedkunstner med frie komposisjoner i stofftrykk. Men litt etter litt arbeidet hun seg helt bort fra metervaren og mot et stofftrykk med avsluttet lengde. Dette krevde en annen type komposisjon, men gav også nye muligheter for uttrykk og en friere bruk av trykkteknikker. På Høstutstillingen i 1967 viste hun for første gang stofftrykk som bilde. Fra 1973 har H. utelukkende arbeidet med rene bilder. I Det endelige sammenbrudd (1972, Kunstindustrimuseet i Oslo) visualiserer H. forurensningens angrep på naturen i et abstrahert formspråk. På naturfarget seilduk har hun ved ramme- og blokktrykk skapt sterke kontraster mellom mørke og lyse partier, stramme, sagtakkede stavformer og lette, uregelmessige strektegninger. Figurative elementer som en sommerfugl med opprevet vinge, og et kvadratisk flymerke fra geografisk oppmåling bryter med de nonfigurative former. Man aner de oppløsende og nedbrytende krefter på fremmarsj mot naturens organiske liv.

Fra 1980 har H. fått et stadig friere forhold til teknikkene. Hun har begynt å blande ulike tekstile teknikker som stofftrykk og applikasjon, og stofftrykk og knytting. I sitt tredelte teppe 3 Stadier (1981) har hun delvis dekket en trykt flate med knuter i en slags flossteknikk. I sin store utsmykning til Riksarkivet, Oslo (ferdig 1982), har H. brukt skrift som dekorativt element. Hun har sprayet et bunnstoff med gull-beis og gråfarge, og over dette påført initialer, bokstaver og segl fra middelalderdokumenter.

Familierelasjoner

Datter av

  • Karl Holter
  • Gudrun Larsen

Gift med

Bosatt (pr 1982-1986)

Fredrikstad.

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, tekstil-linjen 1955–59.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens 3-årige arbeidsstip. 1967–69; Statens garantiinntekt fra 1977; Studiereiser til Italia 1959, Danmark 1960, Finland 1975, Danmark 1979.

Stillinger, medlemskap og verv

Designer og trykker på Plus, Fredrikstad 1964–66; lærer Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1975–76; Bergen kunsthåndverkskole 1977–78; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1979–81, nestformann 1981–83; Medlem Norske Tekstilkunstnere; tidligere medlem av Bildende Kunstnere Hedmark og Oppland, formann 1975–77; Østfold Bildende Kunstnere; medlem av tekstiljury Høstutstillingen, Oslo 1976–78; medlem av Norsk kulturråds rådgivende utvalg for kunstnerisk utsmykking 1978–80.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Sceneteppe og gardiner, Royal Viking Sky (1973)
  • Oslo veivesen (1974)
  • Riksarkivet, Oslo (1982)
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1967
  • Høstutstillingen, Oslo, 1977
  • Høstutstillingen, Oslo, 1981
  • Tekstil 64, Foreningen Brukskunsts høstmønstring, Kunstnernes Hus, Oslo, 1964
  • Maihaugen, 1965-1967
  • Maihaugen, 1969
  • Maihaugen, 1970
  • Maihaugen, 1973
  • 13 tekstilkunstnere, Stavanger Kunstforening, 1966
  • Unge Kunstneres Samfunn Vårutstilling, 1968
  • Unge Kunstneres Samfunn Vårutstilling, 1969
  • Unge talenter, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, 1971
  • Norsk tekstil nå, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1971
  • Hedmark og Oppland-utstillingen, 1977
  • Nordisk tekstiltriennale, 1976
  • Nordisk tekstiltriennale, 1979-1980
  • Nordisk tekstiltriennale, 1982-1983
  • Landsforbundet Norsk Brukskunsts vandreutstilling, USA, 1968-1969
  • Norsk Billed, Taidehalli, Helsinki, 1981
  • Kjellaug Hølaas og hennes elever, Kristiansand, 1982

Separatutstillinger

  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1972

Litteratur

  • Bonytt, 1966, s. 291
  • Waal, B., Med tekstiler som våpen, Bonytt, 1967, s. 220-23
  • Norsk kunsthåndverk, Oslo, 1968, s. 62, 81 (ill.), Landsforbundet Norsk Brukskunst ved 50-års jubileet 1968
  • Verdens Gang, 09.06.1972
  • Sjøvold, Aa. Bay, i Kunstindustrimuseet i Oslo. En kavalkade av aktuell kunstindustri gjennom hundre år, Oslo, 1976, (Året 1972)
  • Verdens Gang, 16.05.1977, (ill.)