O. malte landskaper, figurbilder og stilleben i et formspråk som røper slektskap med Axel Revolds. Hans malerier var strengt og konsekvent gjennomført i flatebehandlingen, og var ofte preget av en fortettet og dyster fargeholdning. Etter en studiereise til Danmark i 1949 begynte han å arbeide med akvareller. Denne mer spontane og friere uttrykksform kom heretter også til å påvirke hans oljemalerier, bl.a. med større vekt på lysvirkninger og en lettere koloritt. I sine linoleumssnitt tok han av og til opp enkelte motiver fra maleriene, eks. Kvinne ved brønnen (olje 1936, lino 1941).