D. var en habil treskjærer, og laget bl.a. en rekke arbeider innen kirkekunstens område. Til hans større arbeider hører utsmykningen av Ljan kirke, Strømmen kirke, kapellet til Frogner kirke og Lillestrøm kirke. Han utførte flere offentlige monumenter i stein, bl.a. monumentet over krigens falne ved Trefoldighetskirken i Arendal, fontenen i Lillestrøm samt fontenegruppen Gutten med kvernkall fra 1949 på Strømmen. Året før deltok han i konkurransen om minnesmerket over de falne i Ålesund.
Et av landets største krigsmonument er hans tre meter høye og seks meter brede minnesmerke i granitt over Romerikes falne, avduket i Lillestrøm 1951. Sidefløyene er viet de falne, og skikkelsene glir her delvis inn i steinen. Midtpartiets gruppe, den oppvoksende slekt med barna, trer derimot fram mer fritthugget. Denne dybdekontrasten virker både illustrerende og gir monumental tyngde. Samme år ble monumentet Sven Moren avduket i Trysil. En tømmerhugger svinger øksen, nesten hugget fritt fra den butte, grovt huggete granitten, og under ham er skogens dikter meislet i kraftig profil. Et mer forenklet formspråk viser Skårungen fra 1965, reist i parken i Honningsvåg. Den stolte førstereisgutten med sin første store skrei i armene er i godt slektskap med Nils Flakstads Fiskeren. D. arbeidet i en enkel, naturalistisk stil. Av portrettbystene i offentlig eie bør nevnes bronsebysten av dikterpresten Ivar Mortensson-Egnund, avduket 1957 ved Einabu gård i Folldal, og bysten av skipsreder Jørgen P. Jensen (1961) på Hisøy ved Arendal.
