I sine vevede tepper arbeider P. i det tradisjonelle rektangulære format og i tradisjonell flatestil i billedvevteknikk. Hun begynte med abstrakte komposisjoner og rent ornamentale tepper. Tidlig i 70-årene oppgav hun den abstrakte form og valgte figurasjoner til å formidle politiske emner: kvinnekamp og kamp mot undertrykkelse (EEC-teppet,Hvem skal eie morgendagen?, Enhet på klassekampens grunn og Kvinner på vei til fabrikken). Figurene brettes ut i flaten, stables over hverandre som i folkekunsten. Teppene er dekorative, figurtegningen frodig og ofte karikert. I den senere tid har P. konsentrert seg om mer allmennmenneskelige motiver, som livsglede - ikke minst det erotiske. Tepper som I farta og Kroppsleik er preget av fart og humor. Komposisjonene bygger gjerne på spenninger mellom det frodig viltvoksende og det beherskede bearbeidede uttrykk. I sine applikerte tepper fra 80-årene er P. blitt mer formeksperimenterende og opptatt av å kontrastere ulike stoffkvaliteter og teksturer, f.eks. Schwarzes Kafé (1984). Glinsende brokade mot kinesisk silke, lureks-stoffer og fløyel i sterke fargekontraster er effektfullt satt opp mot fosforiserende farger. I sine fagforeningsfaner søker P. å finne fram til et lett leselig symbolspråk. P. har eget verksted på Frysja sammen med Marianne Magnus og Carin Wessel.