Faktaboks

Torsten Ottersen Hoff
Født
1688
Død
1754, Christiania

H. tok borgerskap som billedhugger i Christiania i 1711. Grunnlaget for identifiseringen av hans produksjon er en liten gruppe dokumenterte, bevarte arbeider. Ut fra disse har man på stilistisk grunnlag sluttet seg til et meget omfattende oeuvre. De dokumenterte, bevarte arbeider er: orgel-prospektet, Domkirken i Oslo (1727); syv ovnsplater, skåret for Baaseland (Nes) jernverk mellom 1730 og 1734 (Nygård-Nilssen katalog nr. 671-677); en stein med Fredrik 5.s speilmonogram med årstall 1753, (Krigsskolebygningen i Tollbugt. 10, Oslo). De arbeider som tilskrives H. på stilistisk grunnlag er følgende kirkeinventarer: altertavle fra Vestby (1722, Norsk Folkemuseum); likbåre fra Strømsø (1727, Drammens museum); altertavle Holt (1730); døpefont og fontehus, Kragerø (1731); prekestolene i Glemmen og Sørum (begge 1733), Trøgstad (1737–39), Løken (1738), Ingedal (1741); altertavle Borge (1743); døpefont Risør (1753). Vedrørende ovnsplater fra årene 1720–40 attribuert H., se A. Nygård-Nilssen. H. har tydelig vært sin tids ledende billedhugger i Christiania og en av de mest produktive og allsidige kunstnere vi kjenner i faget. I stil og genre omfatter hans oeuvre religiøse barokk-komposisjoner, hvor Kristus og sjelen på en ovnsplate fra Holden (1730) kan fremheves som særlig vakker. Rigernes Glæde, en ovnsplate fra Nes, 1732, med Christian 6. og gemalinnes portretter, er en usedvanlig rik og godt gjennomført komposisjon i Versailles-preget barokk. H. har for en stor del brukt trykte forbilder, men har lagt til sine egne fine skulpturelle og komposisjonelle kvaliteter.

H.s akantusstil, kjent fra kirkearbeidene, gjenfinnes på to elegante sleder (Norsk Folkemuseum og Fylkesmuseum for Vest-Agder, Kristiansand), en kanapé (Akershus slott) og armstol (Norsk Folkemuseum) med kronet akantusverk. Som akantus-skjærer var han suveren, med en fin fylde i bladverket kombinert med knekkede bånd i regencestil. Teorien om at han kan ha arbeidet for Akantusmesteren i Domkirken i Christiania som ung lærling virker sannsynlig. Kirke-arbeidene medførte en del figurskjæring, f.eks. nattverdsgruppene i altertavlene fra Ås og Vestby kirker (1724 og 1725, begge Norsk Folkemuseum). H. hadde verksted i Christiania med lærlinger og svenner. Han må også ha reist omkring i landet. Ovnsplatene til Nes har han tydeligvis skåret på stedet, og samtidig laget inventar til verkets sognekirke i Holt, alt tidlig i 1730-årene.

Litteratur

  • Bugge, A., Den kronede akantus på Akershus, Kunstindustrimuseet i Oslo årbok 1931–1932, s. 1-15
  • Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, bd. 1, s. 246-259
  • Hauglid, R., Akantus, Oslo, 1950, bd. 2, s. 103-122
  • Amundsen, Christiania-billedhuggeren Torsten Ottersen Hoffs slekt, Norsk slektshistorisk tidsskrift, Oslo, 1953-1954, nr. 14, s. 183-188
  • Christie, S., Christie, H., Østfold, Norges kirker, Oslo, 1959, bd. 1, s. 152, bd. 2, s. 5