Store norske leksikon

Torsten Christensen Fladmoe

  • billedhugger
  • treskjærer

Liv og virksomhet

F. skal ha fått opplæring i treskjæring av Jakup Langleite i Lom, og senere fikk han solgt sine arbeider i Christiania gjennom Jean Edmund de Coninck, som drev verksted for treskjæring der og som også handlet med antikviteter. I begynnelsen av 1850-årene flyttet F. til Christiania hvor han til å begynne med skar på de Conincks verksted. Han deltok på Industriutstilling i Christiania 1854, og startet senere sitt eget verksted som bl.a. leverte utskårne møbler og gallionsfigurer og ornamenter til skip. Det meste er gått tapt, men et pipebord i eik etter von Hannos tegning er bevart (1872, Kunstindustrimuseet i Oslo).

F. gikk i 1860-årene en tid på Den kgl. Tegneskole med billedhuggeren Christopher Borch som lærer, og han skal også ha hugd noen av dennes arbeider i marmor. På utstilling i Stockholm 1868 fikk han medalje i billedskjæring og et stipendium på 80 Spd. fra Karl 15., som skaffet ham en måneds opphold i København, der han besøkte billedskjærere, samlinger og Thorvaldsens Museum. Etter et mindre kgl. stipendium 1869 mottok han 1872 Statens håndverkstipendium, som ble brukt til en reise til Wien. Samme år deltok han på Verdensutstillingen i Philadelphia.

Etter Middelthuns hjemkomst 1869 virket F. også i hans atelier og assisterte bl.a. under modelleringen av H.C. Andersens kolossalbyste for festen i Tøyenhagen under dikterens besøk i Christiania i august 1871. Samme år hadde han 14. febr. vært med på å underskrive et forslag om opphavsrett for billedhuggere. Han fremstilte selv små byster av kjente menn som A.M. Schweigaard (1870) og W.A. Wexels, beregnet på store opplag i gips og biskuit (Oslo Bymuseum, Bergen Billedgalleri). Gallionsfiguren for drammensrederen H.T. Kiærs nye tremastede misjonsskip Hans Nielsen Hauge (forlist 1889) ble skåret i 1872. Predikanten ble gjengitt i full figur med bibelen i hendene og gjorde slik lykke at F. fikk bestilling på en byste i naturlig størrelse. Den ble straks modellert på grunnlag av enkens beskrivelse av hans utseende og en blyanttegning, som senere er forsvunnet. Sønnen prost Andreas Hauge ble brukt som levende modell. Bysten er F.s hovedverk, formet i en noe forsiktig senklassisistisk stil med enkelte naturalistiske detaljer lagt inn i overflaten. Den finnes i mange eksemplarer, bl.a. i Grønland kirke i Oslo (bronsert gips) og Norsk Folkemuseum. Gustav Vigeland var en av hans elever i treskjæring fra 1884 til hans død.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Christen Hansen Fladmoe, gårdbruker
  • Ingelev Torstensdatter Øy

Gift med

  • 1863 med Julie Jacobsdatter

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Oslo Bymuseum
  • Bergen Billedgalleri
  • Norsk Folkemuseum

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Verdensutstillingen, Paris, 1867

Litteratur

  • Ny Illustreret Tidende, 1862, nr. 36
  • Dølen, 13.03.1870
  • Stortingsforhandlinger, 1871, V, dok. nr. 37
  • Aftenbladet, 23.08.1871
  • Aftenbladet, 17.06.1873
  • Aftenbladet, 21.12.1873
  • Den norske Arbeider, 1873, nr. 11
  • Norsk Tidskrift for Haandværk og Industri, 1905, s. 281–82
  • Kleiven, I., Gamal Bondekultur i Gudbrandsdalen, Lom og Skjåk, (Kristiania, 1915, s. 335–36
  • Heggetveit, H.G., Billedskjærer Fladmoe og hans Byste af H.N. Hauge, Norsk Folkekultur, 1919, s. 132–34
  • St. Hallvard, 1942, s. 77
  • Gran, H., Billedhuggeren Julius Middelthun og hans samtid, Oslo, 1946, s. 181
  • Lillehammer Tilskuer, 15.01.1966

Arkivalia

  • Riksarkivet i Oslo, Christian Holsts arkiv