T. gikk i lære som håndverksmaler, men bestemte seg tidlig for å bli maler. Han var en steil individualist som ville ut av det trange norske miljøet. Etter å ha vært elev på Knud Bergsliens malerskole i Kristiania og Kristian Zahrtmanns malerskole i København, reiste han i 1899 til Paris. Her ble han preget av det rike internasjonale kunstmiljøet og kom etter hvert til å bli en av de mest fransk-inspirerte norske malere. T. kom inn på Whistlers malerskole i 1899, men traff mesteren bare en gang. T.s bilder var imidlertid, som hos en rekke andre malere rundt århundreskiftet, inspirert av Whistler. Dette kommer til uttrykk f.eks. i portrettet av Maleren A.C. Svarstad (1899, Nasjonalgalleriet, Oslo). Han er malt skjevt sittende på en stol, med den venstre armen hvilende på stolryggen. Bakgrunnen er enstonig. Maleriet, som har en utpreget romantisk karakter, er malt med lasurteknikk og har fint nyanserte fargeoverganger i grått, grønt og blått. Som sin gode venn Bernhard Folkestad malte T. en rekke nyimpresjonistiske bilder av høns i forskjellige varianter. Disse bildene, som ofte er humoristiske, fremstiller hønene i uvanlige positurer og er malt med friske farger og sikre, klart markerte penselstrøk. Ved siden av Ludvig Karsten, Theodor Laureng og Halfdan Larsen var T. i sin ungdom blant de nordmenn som kom nærmest Edvard Munchs malemåte. Dette er lettest å spore i figurbildene, spesielt i Dobbeltakt (1906, Nasjonalgalleriet), et hovedverk fra disse årene. Maleriet forestiller to unge kvinner, den ene sittende en face, den andre stående halvt vendt mot venstre, og er preget av en elegant svungen linjerytme, en fri og levende penselføring.
Etter opphold bl.a. i Berlin og Norge bosatte T. seg i 1908 i Paris, hvor han ble boende fram til 1925. Selv om T. var i Paris under 1. verdenskrig, fikk krigen ingen betydning for hans kunst. Han var hele tiden opptatt av formale problemer som komposisjon, form og farge. Han malte portretter, akter, stilleben og landskap og mottok sterke inntrykk fra kjente malere, særlig fra Paul Cézanne og André Lhote. T. hadde ingen tilknytning til Henri Matisse, og selv om han hadde kontakt med de norske Matisse-elevene, hevdet han på den tid at han tok avstand fra deres måte å male på. Likevel kan vi i enkelte bilder se en sammenheng, særlig der T. bruker atskilte fargeflater satt opp mot hverandre. Det ekspresjonistisk pregede Kvinneportrett (ca. 1909, Oslo kommunes kunstsamlinger) minner om Henrik Sørensens Matisse-inspirerte bilde Varietéartist (Prins Eugens Waldemarsudde). Begge bildene skildrer elegante damer med store hatter, men Sørensens bilde er dristigere i farge og komposisjon. I 1910 stilte T. ut et stilleben på Der neuen Secession i Berlin, bl.a. sammen med dem som senere skulle utgjøre gruppen Die Brücke. Den strenge geometriske oppbygningen som ofte preget hans stilleben, røper innflytelse fra Cézanne. T. hadde sine mest fremgangsrike år som maler de første år etter 1. verdenskrig, og en rekke av hans hovedverk ble utført i denne perioden. Interiør (1918, Nasjonalgalleriet) er en stemningsfull skildring av en seng, et bord med lampe og et åpent vindu ut mot en boliggård. Lyset fra lampen gir vegger og sengeteppe liv. Bildet er bygd opp av rene fargeflater i samstemte nyanser. Planforskyvningen viser T.s moderate halvkubistiske malemåte. Denne tidstypiske måte å male på kommer enda tydeligere fram i kvinneakten Teoretisk (1917, privat eie), hvor damen på kubistisk vis er bygd opp utelukkende av geometrisk forenklede former. T. malte en rekke landskapsbilder fra Frankrike, etter 1920 ofte fra Provence, og særlig fra utkanten av Paris. Disse røper sterk innflytelse fra den franske klassisisten André Derain. Bildene er linjestrenge og velavveide i formen; de er som regel uten mennesker og skildrer ofte høsten med nakne langstrukne trær. Tilknytningen til Derain er særlig påtagelig i koloritten hvor T. ofte maler valører i grågrønt og gråbrunt. Selvstendig og monumental er Allé (1919, Trøndelag Kunstgalleri), hvor store grønne løvtrær på begge sider av en vei vokser sammen i toppen som gotiske spissbuer. T. reiste hjem fra Paris i 1925 og slo seg ned i Asker. Foruten å male en rekke landskapsbilder derfra kretset han rundt de samme temaer som før. Selv om hans bilder ble mer utflytende i formen og fargenyansene ikke var så samstemte som tidligere, laget han også i høy alder enkelte gode bilder.