Liv og virksomhet

T. gikk i lære som håndverksmaler, men bestemte seg tidlig for å bli maler. Han var en steil individualist som ville ut av det trange norske miljøet. Etter å ha vært elev på Knud Bergsliens malerskole i Kristiania og Kristian Zahrtmanns malerskole i København, reiste han i 1899 til Paris. Her ble han preget av det rike internasjonale kunstmiljøet og kom etter hvert til å bli en av de mest fransk-inspirerte norske malere. T. kom inn på Whistlers malerskole i 1899, men traff mesteren bare en gang. T.s bilder var imidlertid, som hos en rekke andre malere rundt århundreskiftet, inspirert av Whistler. Dette kommer til uttrykk f.eks. i portrettet av Maleren A.C. Svarstad (1899, Nasjonalgalleriet, Oslo). Han er malt skjevt sittende på en stol, med den venstre armen hvilende på stolryggen. Bakgrunnen er enstonig. Maleriet, som har en utpreget romantisk karakter, er malt med lasurteknikk og har fint nyanserte fargeoverganger i grått, grønt og blått. Som sin gode venn Bernhard Folkestad malte T. en rekke nyimpresjonistiske bilder av høns i forskjellige varianter. Disse bildene, som ofte er humoristiske, fremstiller hønene i uvanlige positurer og er malt med friske farger og sikre, klart markerte penselstrøk. Ved siden av Ludvig Karsten, Theodor Laureng og Halfdan Larsen var T. i sin ungdom blant de nordmenn som kom nærmest Edvard Munchs malemåte. Dette er lettest å spore i figurbildene, spesielt i Dobbeltakt (1906, Nasjonalgalleriet), et hovedverk fra disse årene. Maleriet forestiller to unge kvinner, den ene sittende en face, den andre stående halvt vendt mot venstre, og er preget av en elegant svungen linjerytme, en fri og levende penselføring.

Etter opphold bl.a. i Berlin og Norge bosatte T. seg i 1908 i Paris, hvor han ble boende fram til 1925. Selv om T. var i Paris under 1. verdenskrig, fikk krigen ingen betydning for hans kunst. Han var hele tiden opptatt av formale problemer som komposisjon, form og farge. Han malte portretter, akter, stilleben og landskap og mottok sterke inntrykk fra kjente malere, særlig fra Paul Cézanne og André Lhote. T. hadde ingen tilknytning til Henri Matisse, og selv om han hadde kontakt med de norske Matisse-elevene, hevdet han på den tid at han tok avstand fra deres måte å male på. Likevel kan vi i enkelte bilder se en sammenheng, særlig der T. bruker atskilte fargeflater satt opp mot hverandre. Det ekspresjonistisk pregede Kvinneportrett (ca. 1909, Oslo kommunes kunstsamlinger) minner om Henrik Sørensens Matisse-inspirerte bilde Varietéartist (Prins Eugens Waldemarsudde). Begge bildene skildrer elegante damer med store hatter, men Sørensens bilde er dristigere i farge og komposisjon. I 1910 stilte T. ut et stilleben på Der neuen Secession i Berlin, bl.a. sammen med dem som senere skulle utgjøre gruppen Die Brücke. Den strenge geometriske oppbygningen som ofte preget hans stilleben, røper innflytelse fra Cézanne. T. hadde sine mest fremgangsrike år som maler de første år etter 1. verdenskrig, og en rekke av hans hovedverk ble utført i denne perioden. Interiør (1918, Nasjonalgalleriet) er en stemningsfull skildring av en seng, et bord med lampe og et åpent vindu ut mot en boliggård. Lyset fra lampen gir vegger og sengeteppe liv. Bildet er bygd opp av rene fargeflater i samstemte nyanser. Planforskyvningen viser T.s moderate halvkubistiske malemåte. Denne tidstypiske måte å male på kommer enda tydeligere fram i kvinneakten Teoretisk (1917, privat eie), hvor damen på kubistisk vis er bygd opp utelukkende av geometrisk forenklede former. T. malte en rekke landskapsbilder fra Frankrike, etter 1920 ofte fra Provence, og særlig fra utkanten av Paris. Disse røper sterk innflytelse fra den franske klassisisten André Derain. Bildene er linjestrenge og velavveide i formen; de er som regel uten mennesker og skildrer ofte høsten med nakne langstrukne trær. Tilknytningen til Derain er særlig påtagelig i koloritten hvor T. ofte maler valører i grågrønt og gråbrunt. Selvstendig og monumental er Allé (1919, Trøndelag Kunstgalleri), hvor store grønne løvtrær på begge sider av en vei vokser sammen i toppen som gotiske spissbuer. T. reiste hjem fra Paris i 1925 og slo seg ned i Asker. Foruten å male en rekke landskapsbilder derfra kretset han rundt de samme temaer som før. Selv om hans bilder ble mer utflytende i formen og fargenyansene ikke var så samstemte som tidligere, laget han også i høy alder enkelte gode bilder.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Luigia Maria Sandarina Baldani
  • Torstein Torgersen, pølsemaker

Gift med

  • Paris, 1909 med Emma Louise Braunstein, maler

Utdannelse

Knud Bergsliens malerskole, Kristiania 1896–97; Kristian Zahrtmanns malerskole, København vinteren 1898–99; elev ved James Whistlers malerskole, Paris kort tid våren 1899.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Finnes legat 1900, -01; Houens legat 1908, -09; Opphold i København 1898–99; Paris 1899; Marseille våren 1901; Berlin 1904; bosatt i Paris 1908–25, avbrutt av reiser til Norge i forbindelse med utstillinger.

Stillinger, medlemskap og verv

Egen malerskole i Oslo sammen med Søren Onsager 1926-29; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, varamedlem styre 1928–30; medlem Den faste Jury 1928.

Priser, premier og utmerkelser

Statens kunstnerlønn fra 1939.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Rolf Stenersens Samling, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Skiens Faste Galleri
  • Stavanger Faste Galleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Norsk rikskringkasting
  • Bergens Kunstforening

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1910-1911
  • Høstutstillingen, 1913
  • Høstutstillingen, 1919
  • Høstutstillingen, 1928
  • Høstutstillingen, 1930
  • Høstutstillingen, 1932
  • Høstutstillingen, 1945
  • Høstutstillingen, 1958
  • De unge, 1903
  • Unge malere, 1903
  • Der neuen Secession, 1910
  • Norsk utst., 1911
  • Sort og hvitt utst., 1912
  • Internationale Kunstausamme sted, 1912
  • Sommerutst., 1914
  • Sommerutst., 1916
  • Vårutst., 1915
  • Norsk målarkonst, 1915
  • Norsk målarkonst, 1917
  • Nordische Kunst, 1929
  • Nordische Kunst, 1929
  • Landsutst., 1930
  • Norsk utst., 1934
  • Ni malere fra århundreskiftet, 1940
  • Tre samtidige, 1950
  • 40 års jubileumsutst., 1951
  • Drammensmalere, 1952

Portretter

  • Gruppeportrett utført av Hans Ødegaard (olje 1905, Drammens Kunstforening Faste Galleri)
  • Tegning utført av Øyvind Sørensen gjengitt i Aftenposten 4.11. og 11.12.1910
  • Tegning utført av Th. Lerdal gjengitt i Nationen 3.5.1923
  • Tegning utført av Wilhelm Rasmussen gjengitt i Oslo Aftenavis 24.2. 1925
  • Tegninger utført av Øyvind Sørensen gjengitt i Aftenposten 27.2.1925 og (1956) gjengitt samme sted 18.5.1966
  • Karikaturtegning utført av F. Bødtker gjengitt i Schulerud, M.: Norsk kunstnerliv, Oslo 1960, s. 432

Litteratur

  • Norske malere og billedhuggere, 1907, bd. 2, s. 410
  • Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, 1912, s. 32
  • Norske malere, 1912, s. 39 (ill.), utgitt av Kunstnerforbundet
  • i Norge 1814–1914, 1914, s. 380
  • Scandinavian Art, 1922, s. 609
  • Schwedische und norwegische Malerei seit der Renaissance, 1924, s. 94
  • Norges kunst, 1926, s. 318
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, register
  • Samtida konst i Norge, 1929, register (ill.)
  • Vor Verden, 05.1931
  • Torstein Torsteinson, Kunst og Kultur, 1932, s. 155–68 (ill.)
  • Gullfisken, 1933, s. 146–52
  • Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, 1936, s. 149, 200
  • Nasjonalgalleriet, Oslo gjennem hundre år, 1937, register
  • Norges kunsthistorie, 1938, s. 268, 283 (ill.)
  • i E. Lexow: Norges kunst, 1942, s. 344–45
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, 1939, bd. 33, s. 309
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, 1944, s. 266 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, 1956, s. 261, 267 (ill.)
  • Kvinneportretter i norsk malerkunst, 1945, s. 60, 85, pl. 87
  • Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, 1946, register (ill.)
  • i Vår tids kunst og diktning i Skandinavia, 1948, s. 55
  • Norske malerier gjennom hundre år, 1943, register (ill.)
  • Norges billedkunst, 1953, bd. 2, s. 84–88 (ill.)
  • Trondhjems Kunstforening 1845–1945, 1955, register
  • Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst, 1958, s. 222
  • Norsk malerkunst i norsk samfunn, 1960, bd. 1, s. 67–71
  • Femti år for kunsten, 1960, s. 45, 50, 111
  • Norsk kunstnerliv, 1960, register
  • Drammens Kunstforening 1867–1967, 1967, register
  • 1967, (ill.), i katalog minneutst. Drammens Kunstforening
  • Kunst og Kultur register 1910–67, 1971, s. 137, 254
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 240s. 257
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 1972, bd. 18, spalte 1026 (ill.)
  • De norske Matisse-elevene, 1972, register
  • Bildkonsten i Norden, 1973, bd. 4, register (ill.)
  • Rolf E. Stenersens gave til Oslo by - Akersamlingen, 1974, s. 149 (ill.), katalog Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1975, bd. 17, s. 15–19
  • Norges kunsthistorie, 1977, register (ill.)
  • Blant kunstnere i gamle Asker, 1978, s. 157–60
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 11, s. 697 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, 1983, bd. 5, s. 289
  • Aftenposten, 17.03.1903
  • Aftenposten, 16.04.1903
  • Aftenposten, 19.04.1903
  • Aftenposten, 10.10.1903
  • Aftenposten, 10.10.1906
  • Aftenposten, 13.03.1908
  • Aftenposten, 05.10.1910
  • Aftenposten, 19.10.1910
  • Aftenposten, 27.11.1910
  • Aftenposten, 04.11.1910
  • Aftenposten, 11.12.1910
  • Verdens Gang, 07.12.1910
  • i Dagbladet, 30.05.1912
  • i Dagbladet, 09.10.1913
  • i Dagbladet, 13.06.1914
  • i Dagbladet, 19.04.1915
  • i Verdens Gang, 20.06.1915
  • i Morgenbladet, 11.10.1919
  • i Dagbladet, 11.10.1919
  • i Dagbladet, 18.09.1920
  • T .Tegn, 17.09.1920, (ill.)
  • Verdens Gang, 17.09.1920, (ill.)
  • Aftenposten, 17.09.1920, (ill.)
  • i Aftenposten, 20.09.1920
  • i Aftenposten, 04.05.1923
  • i Aftenposten, 26.02.1925
  • Ørebl., 21.09.1920
  • i Tidens Tegn, 21.09.1920
  • i Verdens Gang, 25.09.1920, (ill.)
  • Nationen, 03.05.1923
  • i Morgenbladet, 03.05.1923
  • i Tidens Tegn, 03.05.1923
  • i Morgenposten, 04.05.1923
  • i Morgenposten, 24.02.1925, (ill.)
  • i Tidens Tegn, 22.02.1925
  • Oslo Aftenavis, 24.02.1925
  • i Dagbladet, 24.02.1925
  • i Morgenbladet, 25.02.1925
  • Aftenposten, 27.02.1925
  • Dagbladet, 05.10.1926
  • Oslo Aftenavis, 05.10.1926
  • i Asker og Bærums Budstikke, 02.01.1931, (ill.)
  • i Dagbladet, 31.10.1931
  • i Morgenbladet, 03.11.1931
  • i Morgenbladet, 05.11.1931
  • i Morgenbladet, 06.11.1931
  • i Tidens Tegn, 09.11.1931
  • Morgenposten, 14.01.1932
  • i Aftenposten, 19.05.1938
  • i Aftenposten, 24.09.1940
  • i Verdens Gang, 23.05.1946, (ill.)
  • i Morgenbladet, 09.09.1946
  • Morgenposten, 13.09.1946, (ill.)
  • Verdens Gang, 14.09.1946, (ill.)
  • i Aftenposten, 19.09.1946
  • i Morgenposten, 19.09.1946
  • i Verdens Gang, 24.09.1946
  • i Dagbladet, 26.09.1946
  • i Arbeiderbladet, 27.09.1946
  • i Asker og Bærums Budstikke, 11.06.1948, (ill.)
  • i Fremtiden, 11.03.1949
  • i Drammens Tidende, 17.03.1949
  • i Dagbladet, 06.03.1951
  • i Aftenposten, 07.03.1951
  • i Morgenposten, 12.03.1951
  • i Verdens Gang, 13.03.1951
  • i Morgenbladet, 14.03.1951
  • i Arbeiderbladet, 17.03.1951
  • i Morgenposten, 25.02.1954
  • i Vårt Land, 26.02.1954
  • i Verdens Gang, 27.02.1954
  • i Dagbladet, 01.03.1954
  • i Morgenbladet, 03.03.1954
  • i Aftenposten, 05.03.1954
  • i Dagbladet, 23.05.1956
  • Aftenposten, 26.05.1956, (ill.)
  • Aftenposten, 18.05.1966, (ill.)
  • i Verdens Gang, 21.01.1967, (ill.)
  • Dagbladet, 16.02.1967, (ill.)
  • Morgenposten, 18.02.1967, (ill.)
  • Morgenposten, 25.02.1967
  • i Verdens Gang, 22.02.1967
  • i Vårt Land, 27.02.1967
  • i Aftenposten, 03.03.1967
  • i Dagbladet, 03.03.1967

Arkivalia

  • Zahrtmanns malerskole 1885–1908, 1976, s. 183, magistergradsavhandling