M. vokste opp i et meget aktivt kulturelt miljø. Faren og hans eldre søster Halldis var forfattere og diktervenner og kolleger kom stadig på besøk. Faren som en tid både var lærer og gårdbruker, hadde en solid posisjon i samtidens nynorske litteratur. M. var en tid elev av Revold, men det er lite av lærerens farge og formbehandling som kommer fram i M.s malerier. Han fant snart sin egen uttrykksform og utviklet seg etter hvert mot et maleri preget av stillhet og intimitet. Av legning var han nærmest romantiker, og formen ble gradvis både enkel og jordnær, nærmest realistisk i den forstand at han avbildet det han så med den mest inntrengende naturtroskap. I sin kunst har M. tydelig tatt opp arven etter faren, og det som bærer hans kunst er hans krav til ekthet og sannhet. Motivene henter han fra skogen og arbeid med tømmerhogst og tømmerkjøring. Han skildrer belysningen over snøflatene og stillheten over de uendelige skogsvidder i grensetraktene mot Sverige. Hans koloritt er jevnt over enkel og likefrem, til tider også monoton. Men han har også kastet seg over helt andre uttrykksformer, hvor han med anvendelse av tre og mose har laget en rekke nonfigurative arbeider. Enkelte av disse eksperimentene har fra tid til annen vært å se på utstillingene, men det virker som han er mest fortrolig med objektiv skildring av skogen og naturen. På Høstutstillingen har M. vært en flittig utstiller, men ellers har han vært nokså tilbakeholdende. Produksjonen har aldri vært stor. I 1956 var han på en større utenlandsreise, men stort sett har han holdt seg i sin hjembygd.