S. viste for første gang sine arbeider offentlig i 1951, i en alder av tolv år. Det var malerier, hovedsakelig med religiøse motiver, og han vakte naturlig nok oppsikt. Samme år fikk han i oppgave å dekorere bedehuset i Tingvoll. Han debuterte på Høstutstillingen i 1962 med et guttehode i gips, som fikk anerkjennende kritikk. S. anvender en naturalistisk uttrykksform med dyr og mennesker som motiv. Hans skulpturer er preget av ærlighet overfor virkeligheten og den upolerte overflate som han ofte benytter seg av, gir struktur og spill til kropper og legemer. Vesleblakken (1979, Nasjonalgalleriet, Oslo) er en tung og godt bygd hest i friskt trav. Skulpturen har en klart definert form og presise detaljer. I en del barnegrupper har S. vist god evne til komposisjon og til å formidle en fortelling gjennom sitt skulpturale uttrykk. Han har laget flere dyktig utførte tre-skulpturer som vitner om anatomikunnskap og god materialbehandling. I 1968 stilte S. ut Gammel mann på Høstutstillingen. Det myke stoffet i mannens klær utgjør en klar kontrast til det avmagrede ansikt. S. har markert seg sterkest som billedhugger, men han er også maler og tegner. Hans malerier er utført med brede, pastose strøk. Han anvender gråtoner som settes opp mot kraftigere fargefelt. Hans uttrykksform er naturalistisk og han har laget flere portretter. S.' tegninger har en lett og fin strek. S. har i mange år drevet malerskole sammen med sin kone.