F. har så å si utelukkende malt landskaper. Hans tidligste bilder, lyriske skildringer av Jølster-naturen holdt i dypstemt grønt, grått og svart, røper innflytelsen fra Nikolai Astrup og Bernt Tunold. På 50-tallet slo han imidlertid inn på nye veier; temperabildene fra denne tiden viser en langt lysere koloritt, sval og delikat nyansert. F. anvender et forenklet naturalistisk formspråk konsentrert om det vesentlige i komposisjon og motiv.