Liv og virksomhet

Prosesjon. 1974. Digitalt Museum

Tor Refsum/BONO/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

R. kom fra et håndverker- og kunsthåndverker- miljø, gikk i lære og var i perioder nær knyttet til familiebedriften i 1920- og 30-årene. Fra 1930 var han kunstnerisk konsulent. Dette gav ham et solid grunnlag og fikk stor betydning for hans billedkunst. Som maler fikk R. en allsidig og lang utdannelse, først en grundig naturalistisk skolering på Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Kristiania og hos professorene Halfdan Strøm og Chr. Krohg, og siden i Paris, der han gjennom Othon Friesz og André Lhote fikk kontakt med den sene fauvismen og kubismen. Viktigere for R. ble imidlertid orienteringen mot klassiske verdier i 20-årenes Paris. Corot og Cézanne spilte her en sentral rolle. Ved sitt andre Parisopphold søkte R. til Académie Scandinave og den strengt akademiske lærer Otte Sköld. Gjennom Adam Fischer fikk han kontakt med den klassiske linjen i fransk skulptur. R.s maleri fra slutten av 20-årene viser klassisk balanse og harmoni og en behersket bruk av kubistiske trekk i billedarkitekturen. Koloritten er mørkstemt med dempede nøytralfarger, av og til med en forfinet, sølvgrå helhetstone som minner om Corot. En del bilder malt i Sør-Frankrike (Cassis) i 1928, peker i særlig grad mot en reflekterende fransk maleritradisjon. Noen raderinger fra den tiden viser også en klar og presis holdning. Kubistisk formdisiplin ble retningsgivende for R. utover i 30-årene. Men han gikk over til større format, formene ble forenklet og noe stiliserte som i huskubene i en del bilder fra Italia fra 1933. Han forlot nøytralfargene og arbeidet ofte med en forenklet lokalkoloritt, f.eks. oker og grønt. Første del av 30-årene var R. engasjert i arbeid for Prydkunst-, senere Brukskunstlaget, dessuten begynte han i 1934 sitt nesten livslange virke som skribent og kritiker i dagspressen. Fra disse årene stammer også en del bokbind, som ble vist på bokkunstutstilling i Stockholm i 1934. De utmerker seg ved en stram og sober form, dekor og fargeholdning.

Året 1935–36 gikk R. igjen på Kunstakademiet under den nyutnevnte professor Georg Jacobsen. Det gav ham utvilsomt viktige impulser. Fra 1936 malte han en rekke kraftfulle bilder der den systematiske billedoppbygging var anlagt på en meget selvstendig måte. Fra Røros (1936, Nasjonalgalleriet, Oslo) er bevisst og myndig komponert. Her er rapporter mellom retninger, vinkler og passasjer, men ingen doktrinær tilpassing av teorier. Alt går opp i en syntese av naturopplevelse, form og farge. Koloritten har fått mer næring og varme, men de kraftige, forsterkede lokalfargene er brukt fritt og temmelig abstrakt. Det er fargens klangverdi og dens plastiske og romlige funksjon som nå trådte klart fram.

Da 2. verdenskrig brøt ut, flyttet R. til Ringebu, der han ble boende i ti år. Fra denne tid fikk landskapsmaleriet den helt avgjørende betydning og Gudbrandsdalens natur og miljø i særdeleshet. Fra 1943 til midten av 70-årene malte han hver sommer i Vågå. En uvanlig sterk følelse for naturen under skiftende forhold vokste fram etter hvert. Men 40-årenes bilder var fremdeles stramme i oppbyggingen. Typiske for tiden er bilder av dalsider og utsyn der plastisiteten er bygd opp av flater malt med bred pensel. Koloristisk er det ingen store sprang og kontraster, de er vàre og finstemte som Varm julidag, Vågå (1949, Nasjonalgalleriet), med bleke blålige, grønnlige og oker toner. Karakteristisk er en blond lysfylt helhetstone, der detaljer som hus og trær inngår i et koloristisk samspill. Etter 1950 skjedde en gradvis forandring i forholdet til motivet. En dypere og friere tolkning kom inn. I stedet for å male store utsyn, rykket R. nær innpå motivet, f.eks. et gårdstun, og forenklet det til noen få, tonende fargeflater. Perspektivet ble mer og mer borte og tegningene ble forenklet, samtidig som fargen fikk større vekt. Omkring 1960 var den blitt mer fritt diktende i forhold til motivet, men han slapp likevel ikke motivet av syne. Han kunne forlate de opprinnelige fargene, husene kunne bli blå hvis det var bruk for det. På denne tid arbeidet han også med fargelitografi. De slutter seg nær til maleriene og viser en rik stofflighet i de enkle fargeflatene I maleriene ble fargen satt på med brede, frie strøk som uttrykker drama og bevegelse. I Sygarden, hundedagsvær, Vågå (1963), synes himmel og jord å rotere. I Veien mot Svare

(1963, Nasjonalgalleriet) er fargen drevet opp til full styrke og de dristige rødfiolette, grønne, blå og oker tonene har et dynamisk forløp. I 60-årene hadde R. flere arbeidsperioder i Italia, noe som gav ham rike impulser og virket frigjørende i arbeidet med fargen som det viktigste uttrykksmiddel. I bilder fra Roma, Venezia og Sicilia har motivet fått en forenklet, skisseaktig utforming, penselsporene er direkte og spontane og gjør fargeflaten levende. Alt er blitt omsatt til farge, den uttrykker stoff, atmosfære, lys, temperatur. Opplevelsen av det intenst varme landskapet i Agrigento (1963) ble gjenskapt med sterke, fulltonende kontraster under en varmblå himmel. Han malte gjerne med tempera på denne tid, den gav fargen stor lyskraft. Det frie grep på motivet og dristigheten i fargebruk kulminerte mot slutten av 60-årene. Etter 1970 viker det dynamiske i R.s bilder for enkelhet og avklaring. De mange retninger i landskapene samordnes og forenkles, strøkene samler seg, selv de største fargekontraster smeltes sammen i en syntese. Han maler ikke lenger foran motivet, men ut fra små skisser og notater. De blir til fortettede og poetiske visjoner av norsk natur og sydlandsk bymiljø. De siste er ofte mollstemte og dype i fargeklangen som Petersplassen (1971, Riksgalleriet) ogSienakveld (1973) med en suggestiv dypblå, mørk rødfiolett og oker fargeklang. Malerisk stoff, farge, form og innhold er her smeltet sammen og uttrykker en sterk indre opplevelse. Bildene fra norsk natur er lettere og lysere, fargen har fått en luftighet som skyldes at de spontane strøk er satt på i tynne akvarellaktige skikt. Arbeidet med akvarell hadde utvilsomt stor betydning for utviklingen av det senere maleri. De siste arbeider fra R.s hånd var små tempera og gouachebilder på papir. De er frie improvisasjoner av abstrakt karakter der fargen har fått sin absolutte egenverdi.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Marie Døhlen
  • Hans Matheus Refsum, bokbinder

Gift med

  • Ellen Narvesen

Utdannelse

Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Kristiania under Eivind Nielsen, Hans Ødegaard, August Eiebakke og Johan Nordhagen 1913-14; Statens Kunstakademi, Kristiania under Halfdan Strøm og Christian Krohg 1913–16; Kunstakademiet i København under Peter Rostrup Bøyesen 1916; Académie Moderne, Paris under Othon Friesz 1919–20; André Lhotes malerskole samme sted 1920; Académie Scandinave samme sted under Otte Sköld og Per Krohg; elev av Adam Fischer 1928; Statens Kunstakademi, Oslo under Georg Jacobsen 1935–36.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Opphold i Paris 1919–20; Italia 1920; Paris og Sør-Frankrike 1927–28; Italia 1933; Paris 1955; Nederland 1956; Italia 1960, -63, -69 og 71.

Stillinger, medlemskap og verv

Bokbinder H. M. Refsums bokbinderi 1923-26, kunstnerisk konsulent fra 1930; redaksjonsmedarbeider tidsskriftet Prydkunst, senere Brukskunst 1931–34; tegnelærer Ringebu realskole 1946–48; kulturmedarbeider Morgenbladet 1934-ca. 40; brukskunstanmelder Aftenposten 1952–60 og sporadisk senere; kunstkritiker Vårt Land 1953–63 og sporadisk i 1960- og 70-årene; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, jurymedlem Høstutstillingen 1958–60, styremedlem 1968–70; Medlem og medstifter Unge Kunstneres Samfunn, styremedlem 1921–22 og -34, senere æresmedlem; medlem Foreningen Norske Grafikere; Tegnerforbundet; styremedlem Norsk Prydkunstnerlag 1930–31; og Landsforbundet Norsk Brukskunst 1952–53; formann Landslaget Kunst i Skolen 1953–56; medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomite 1967–70.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Rolf Stenersens Samling, Oslo
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Moss Kunstgalleri
  • Riksgalleriet
  • Norges Bank
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Norsk Kulturråd
  • Fredrikstad, Bryne og Sarpsborg kunstforeninger

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1930
  • Trondheim Kunstforening, 1932
  • Fredrikstad Kunstforening, 1939
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1942
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1964
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1975
  • Gall. Per, Oslo, 1943
  • Gall. Per, Oslo, 1952
  • Gall. Per, Oslo, 1955
  • Gall. Per, Oslo, 1959
  • Lillehammer Bys malerisamling, 1943
  • Lillehammer Bys malerisamling, 1952
  • Lillehammer Bys malerisamling, 1960
  • Lillehammer Bys malerisamling, 1970
  • Moss Kunstforening, 1946
  • Avholdslokalet, Lillehammer, 1950
  • Kristiansand kunstforening, 1952
  • Drammen kunstforening, 1952
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1952
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1959
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1967
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1969
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1972
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1973
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1978
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1981
  • Fredrikstad kunstforening, 1953
  • Moss kunstforening, 1953
  • Trondheim kunstforening, 1953
  • Bergen kunstforening, 1953
  • Christianssands Kunstforening, 1962
  • Gall. Strømmen, Trondheim, 1970
  • Hamar Kunstforening, 1970
  • Bryne Kunstforening, 1971
  • Gall. Koloritten, Stavanger, 1976
  • Aud Øygardens kunstsalong, Seljord, 1976
  • Porsgrunn kunstforening, 1977
  • Bryne kunstforening, 1977
  • Ski rådhus, 1977
  • Gall. H. H., Lillehammer, 1981
  • Gall. H. H., Lillehammer, 1983
  • Gall. Kampen, Oslo, 1982
  • Oslo Kunstforening, 1984

Gruppeutstillinger

  • Bergen kunstforening, 1933
  • Stavanger kunstforening, 1933
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1934
  • Stavanger kunstforening, 1948
  • Ålesund kunstforening, 1948
  • Lillehammer Bys malerisamling, 1974
  • Norske akvareller, Stavanger kunstforening, 1976-1977
  • Norske akvareller, Bergen kunstforening, 1976-1977
  • Norske akvareller, Ålesund kunstforening, 1976-1977
  • Norske akvareller, Hamar kunstforening, 1976-1977
  • Norske akvareller, Skien kunstforening, 1976-1977

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1926-1934
  • Høstutstillingen, 1936-1940
  • Høstutstillingen, 1945-1965
  • Høstutstillingen, 1969-1970
  • Høstutstillingen, 1973
  • Høstutstillingen, 1975-1976
  • Høstutstillingen, 1983
  • De unges utstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1919
  • Unge Kunstneres Samfunn utstilling, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1922
  • Unge Kunstneres Samfunn utstilling, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1924
  • Norwegian Art, London, 1928
  • Interskandinavisk grafisk utstilling, Stockholm, 1931
  • Interskandinavisk grafisk utstilling, Helsinki, 1931
  • Wien, 1931
  • Nye norske bokbind, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1933
  • Nordisk bokkunst, Nationalmuseum, Stockholm, 1934
  • Norsk kunst, Riga, 1934
  • Unge Kunstneres Samfunn-utstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1935
  • Verdensutstillingen i Paris, 1937
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Den officielle Norske Kunstudst., København, 1947
  • Norsk Nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Norsk utstilling, Reykjavik, 1954
  • Oregon, 1958
  • Kraków, 1966

Eget forfatterskap

  • Gudbrandsdalen og malerne, Oslo, 1948
  • Corot og kubismen, Kunst og Kultur, 1926, s. 68–76
  • Moderne fransk malerkunst, Kunst og Kultur, 1934, s. 145–61
  • En norsk malerinne [E. Christie Kielland], Konstrevy, Stockholm, 1940, s. 105–07
  • Ingeborg Jensen, Kunst og Kultur, 1948, s. 121–28
  • Jotunheimen og malerne, Den norske Turistforenings årbok, Oslo, 1948, s. 123–32
  • Kristen Holbø, Årbok for Gudbrandsdalen, 1949, s. 9–12
  • Alf Lundeby, Årbok for Gudbrandsdalen, 1950, s. 140–43
  • Minneord om Ola Prestgard, Årbok for Gudbrandsdalen, 1951, s. 143–44
  • Leon Aurdal, Kunst og Kultur, 1951, s. 255–69
  • Mary Archer Heggen, Kunst og Kultur, 1953, s. 143–48
  • Malere på Romerike, Romerike historielag. Årbok, 1953, nr. 1 s. 110–15
  • Ludvig Karsten, Paletten, Göteborg, 1953, s. 98–102
  • Jacques Villon, Kunsten idag, 1955, hefte 31 s. 16–25
  • En ukjent maler [Nils Dahl], Kunst og Kultur, 1955, s. 191–93
  • Kunstmålar Halvdan Holbø, Årbok for Gudbrandsdalen, 1956, s. 185–88
  • Kunstmålar Fritz Christ, Årbok for Gudbrandsdalen, 1958, s. 136–38
  • Else Christie Kielland, Kunst og Kultur, 1959, s. 133–44
  • Oluf Høst, Kunst og Kultur, 1960, s. 17–24
  • A. Jacobsen, arkitekt og designer, Aftenposten, 16.12.1961
  • Edvard Weie, Kunst og Kultur, 1961, s. 197–214
  • Maurice Estève, Kunsten idag, 1962, hefte 60 s. 28–45
  • Karl Isakson, Kunst og Kultur, 1962, s. 223–38
  • Alexander Schultz, Kunsten idag, 1963, hefte 63 s. 4–23
  • En kunstners livsverk [A. Rolfsen], kronikk Vårt Land, 25.11.1963
  • Alexander Schultz, Kunsten idag, 1965, hefte 71 s. 42–43, 48
  • Jens Søndergaard, Kunst og Kultur, 1965, s. 17–32
  • Christen Købke, Kunsten idag, 1967, hefte 79 s. 26–37
  • Akademiet på Torvet, Kunst og Kultur, 1972, s. 109–14
  • Myten Munch, kronikk Aftenposten, 24.01.1974
  • Paris i 20-årene, Kunst og Kultur, 1973, s. 161–72
  • Møte med Matisse, Kunst og Kultur, 1975, s. 65–78
  • Tizians L'Assunta, Kunst og Kultur, 1978, s. 43–46

Litteratur

  • Oslo, 1931, Bokbind tegnet av T. B. Kielland, C. Berner, S. Pettersen og Refsum, T., (utg. H. M. Refsum)(ill.)
  • Prydkunst, Oslo, 1932, s. 7–8 (ill.)
  • Kielland, T. B., Nygård Nilssen, A., Sommerfeldt, W. P., Bokbinderkunst til fest og til hverdag, Oslo, 1937, s. 100–01, 203–05, 207–08 (ill.)
  • Vreim, H., Norwegian Decorative Art To-day, Oslo, 1937, s. 73, 77
  • Sinding Larsen, K., Norsk grafikk i det 20. århundre, Oslo, 1941, s. 62, 82 (ill.)
  • Bonytt, 1943, s. 15–16
  • Bonytt, 1946, s. 73
  • Bonytt, 1949, nr. 2 s. xi
  • Bonytt, 1952, nr. 5–6 (ill.), nr. 9 (ill.)
  • Bonytt, 1957, nr. 5 s. xi
  • Revold, R., Gram, H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, pl. 114
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 201 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 206, 221 (ill.)
  • Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, register (ill.)
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 189–90, 205 (ill.)
  • Holbø, H., Streiftog i norsk maleri, Lillehammer, 1964, s. 70–71 (ill.)
  • Thue, O., Statens kunstakademi 60 år, Oslo, 1969, s. 13, 24, 51–52, katalog Nasjonalgalleriet Oslo
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 22, 122, 238
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 54, 113
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 52
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 61, 182
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 56
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 63, 188
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 51
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 182
  • Kunst og Kultur, 1980, s. 257, 260–61, 263, 265
  • Kunst og Kultur, 1982, s. 62
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 163
  • Eggum, A., Rolf E. Stenersens gave til Oslo by, Oslo, 1974, s. 115 (ill.), katalog Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 206–08
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9, s. 697
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 6, s. 196, bd. 7, s. 131
  • Tor Refsum 1894–1981, 1984, katalog Oslo Kunstforening
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 20.04.1922
  • Slaatto, A. W., i Urd, Oslo, 06.11.1943
  • Arbeider-Avisa, 11.1932
  • Meyer, A., i Stavangeren, 22.03.1933
  • Asker og Bærums Budstikke, 12.01.1934
  • Durban Hansen, A., i Morgenbladet, 10.02.1942
  • Willoch, S., i Aftenposten, 13.02.1942
  • Wankel Maseng, F., i Asker og Bærums Budstikke, 18.02.1942
  • Holbø, H., i Gudbrandsdølen, 05.03.1943
  • Halvorsen, H., i Lågen, 08.03.1943
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 08.11.1943
  • Moss Avis, 23.03.1946
  • Nielsen, M., i Stavangeren, 05.03.1948
  • Johansen, K. M., i Gudbrandsdølen, 18.04.1950
  • Næs, O., i Dagningen, 20.04.1950
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 05.03.1952
  • Alsvik, H., i Drammens Tidende, 11.10.1952
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 07.03.1952
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 08.03.1952
  • Aas, A. J., i Aftenposten, 25.11.1955
  • Kvalvaag, O., i Vårt Land, 28.11.1955
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 02.03.1959
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 23.02.1959
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 06.03.1964
  • Revold, R., i Aftenposten, 24.02.1959
  • Ytrehus, H., i Dagningen, 10.03.1960
  • Ytrehus, H., i Dagningen, 06.03.1964
  • Ellingsen, S., i Vårt Land, 08.01.1964
  • Ellingsen, S., i Vårt Land, 05.03.1964
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 03.03.1964
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 16.04.1967
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 03.03.1969
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 28.02.1969
  • Werenskiold, M., i Dagbladet, 04.03.1969
  • Hagen, T. Løvik, i Adresseavisen, 27.05.1970
  • Pahr Iversen, K., i Stavanger Aftenblad, 22.11.1971
  • Riis, H., i Rogalands Avis, 23.11.1971, (ill.)
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 19.04.1972
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 19.04.1972
  • Harr, K. E., i Dagbladet, 22.04.1972
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 28.02.1973
  • Rise, B., i Vårt Land, 24.02.1975
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 24.02.1975
  • Pahr Iversen, K., i Stavanger Aftenblad, 21.05.1976
  • Stabell, W., i Morgenavisen, 08.10.1976
  • Nielsen, L. B., i Vårt Land, 12.04.1978
  • Egeland, E., i Aftenposten, 14.04.1978
  • Sundgaard, H. F., i Gudbrandsdølen, 19.08.1981
  • Sundgaard, H. F., i Gudbrandsdølen, 24.03.1983
  • Hopstock, K., i Morgenbladet, 05.05.1982
  • Werenskiold, M., i Aftenposten, 06.06.1984
  • Grøtvedt, P., i Morgenbladet, 18.06.1984

Arkivalia

  • Thorud, S., Den konstruktive skole. Georg Jacobsens betydning for norsk malerkunst, Universitetet i Oslo, 1977, s. 100, 232, 282, 287, magistergradsavhandling