W. maler abstrakt og er blitt betegnet som spontan kolorist. Fra et forholdsvis rolig og reflektert flatemaleri med forsiktige fargeoverganger i 60-årene utviklet hun seg etter hvert i mer ekspressiv retning. Natur- og miljøopplevelser omskapes til abstrakte fargeakkorder, ofte preget av et mylder av små pastose penselstrøk. I bilder fra 80-årene strukturerer hun også gjerne helheten med forsiktige figurasjoner av objekter fra en nær hverdag. Fargene er gjennomgående blitt mer lyriske, og hun oppnår et skimrende lys i bildene ved flere overmalinger med frie strøk av kjølige mot varmere farger.