Om vintrene fra 1833 fulgte B. undervisningen ved Akademiets arkitektklasse i København under professor Gustav Friedrich Hetsch, selv om han fra samme år hadde bosatt seg i Christiania og senere opprettet sin praksis der. B.s arbeider særpreges av stor byggekyndighet. Oppførelsen av Karl Johans gate 39 for generalkonsul Jacob Faye var den første bygård i Christiania i 4 etasjer, siden Johan Pipers mislykkede forsøk med Rådhusgata 15 i 1765. Han var murmester ved oppførelsen av Oscarshall og Stortinget og byggeleder for Rikshospitalet i 1870. For Kirkedepartementet utarbeidet B. tegninger til enkle og dekorfattige skolehus på landet. I egenskap av arkitekt og selvstendig utøvende byggmester, oppførte B. bygninger av monumental karakter som stilmessig står i overgangen mellom klassisisme og nyrenessanse. Han gjorde også tidlig bruk av upusset tegl.
arkitekt og
byggmester
Thøger Leonard Binneballe
Faktaboks
Thøger Leonard Binneballe
- Født
- 1815, København
- Død
- 1900, Sørø, Danmark
Familierelasjoner
Gift med
- 1845 med Sophie Thomle
Stillinger, medlemskap og verv
- Kommunepolitiker i ca. 30 år og medlem av en rekke kommisjoner som krevde teknisk kyndighet (f.eks. for Trefoldighetskirken og Christiania reguleringskommisjon)
- Medstifter av bl.a. Håndverks- og Industriforeningen
- Kirkedepartementets konsulent i bygningsfaget (Stortinget og Rikshospitalet)
Priser, premier og utmerkelser
- Oscar 2.s medalje i gull for fortjensfull virksomhet, 1889
Utførte arbeider
- Leiegård Karl Johans gate 39 (1844)
- Bygårdene Torggt. 4, (1861) og Torggt. 13 b og 18 (1860-årene
- Torggt. 16 (Bad) (1861)
- Villaformete leiegårder Wergelandsveien 27 (1864)
- Drammensveien 21 (1866), (nå Norske Liv)
- Drammensveien 19 (1867) (ombygd for Nobelinstituttet av C. og J.H. Berner, 1904–05)
- Kristian Augusts gate 59 (påbygg) (1854)
- St. Olavs gate 33 (Ny Slots Gade 13)
- St. Olavs gate 35 (Ny Slots Gade 17) (1850-årene)
- Drammensveien 5 (1868)
Litteratur
- Allers Familie Journal, 1901, tillegg 4 (nekrolog)
- Deichmanske bibliotek: Register til Norges tidsskrifter, (Kristiania, 1911, s. 72, bd.2
- Røsoch, H., Christiania Sparebank, Christiania, 1922, s. 130
- Røsoch, H., På vandring i Christiania, Oslo, 1953, registers.382
- Fett, H., Vår hovedstad tar form, Oslo, 1954, s.132
- Berg, Arno, Det gamle Christiania, Oslo, 1955, s.73
- Hamran, U., Villastrøget fra 1840-årene "bag Slottet", St. Halvard, 1963, s. 49–84
- Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 203, 292 og 310
- Tschudi Madsen, S., Statsråd Astrups villa på Drammensveien, Oslo, 1966, s. 18
- Pedersen, B. S., Akersgaten, Oslo, 1967, s. 71
- Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, Oslo, 1933, s. 75
- Polyteknisk Tidsskrift, 1862, s. 116–117
- Polyteknisk Tidsskrift, 1868, s. 207
- St. Halvard., Oslo, 1956, s. 19, register bd
- Teknisk Ukeblad, 1885, s. 175
- Teknisk Ukeblad, 1898, s. 706
- Morgenbladet, 16.12.1900, (nekrolog)
Arkivalia
- Bjerkek, O. P., Vår Frelsers Kirke og Trefoldighetskirken i Oslo, Universitetet i Oslo, 1977, register s. 356, magistergradsavhandling
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.