Thorvald Hagbart Torgersen

Sammen med Edvard Munch, Jørgen Sørensen, Halfdan Strøm og Bertrand Hansen leiet T. vintrene 1883-84 atelier i "Pultosten", malte etter modell og fikk korrektur av Chr. Krohg. T. tilhørte friluftsmalerne og arbeidet på Modum sammen med Frits Thaulow, sannsynligvis ved "friluftsakademiet" i 1883-84. Etter opphold i Paris 1885 ble Jules Bastien-Lepage hans store forbilde. T. var med i den betydningsfulle brytningstid i 80-årene, tilhørte den begavede falanks og var i sin kunst med på å bryte nye veier. Han malte sine beste bilder i slutten av 1880- og -90-årene, gjennomstuderte og koloristisk behersket. Karakteristisk for 1880-årenes norske kunst er Fallgruben, et lite interiør med figurer fra en kneipe. På sykeleiet ble malt 1890. På Verdensutstillingen i Paris 1889 var T. representert med En tigger, som ble belønnet. Tidlig vår med motiv fra Krødsherad (solgt på utst. Sthm. 1897) og Myrbrending (solgt til Amerika, belønnet ved Verdensutst. i Paris 1900) representerer kanskje hans betydeligste arbeider. T. malte også portretter. Etter hvert ble koloritten lysere, han stivnet i motivvalg og malemåte og ble noe banal. Etter 1917 bodde T. på Tjøme. Figurfremstilling ble det vesentlige og hans motivkrets var barn med forskjellige aktiviteter i solskinn ved stranden.