Liv og virksomhet

Naken mann og to kvinner, 1903. Nasjonalmuseet,

. fri

Etter artium i 1886 begynte E. å studere jus, selv om han på dette tidspunkt drømte om å bli pianist. Etter et par år avbrøt han også studiene, men nå for å bli maler, og han begynte på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Bergsliens skole. Høsten 1889 så han sannsynligvis fransk kunst under en København-reise. Sommeren 1890 malte han sammen med Halfdan Egedius noen Werenskiold-påvirkede landskaper med motiver fra Krøderen. Høsten 1891 mottok han korrektur i aktmaleri hos Werenskiold og E. Peterssen. Her møtte han bl.a. Oluf Wold-Torne, som han senere kom i nær kontakt med på Zahrtmanns malerskole. Vennskapet ble av stor betydning for begge, selv om deres kunstneriske siktemål kan ha vært mer ulike enn vanlig antatt.

E. reiste mye hele sitt liv og ble tidlig kjent med verdenskunsten. I 1890-årene ble de stilsøkende og symbolistiske strømningene viktige inspirasjonskilder. Puvis de Chavannes og Paul Gauguins kunst kan ha influert direkte på uttrykksformen, og inntrykk ble ellers formidlet gjennom Johan Rohde og Gad Frederik Clement.

Verdien av Zahrtmanns undervisning skal heller ikke underkjennes, selv om E. kunstnerisk og temperamentsmessig stod læreren fjernt. Etter hvert ble han likevel fascinert av ham, idet Zahrtmann selv beundret eldre kunst og oppfordret elevene til galleri-studier. Men Zahrtmann gikk imidlertid imot all form for uselvstendig etterligning.

Av E.s tidlige arbeider kan nevnes det mørkstemte, men trolig også ettermørknede Landskap (Lillehammer Bys malerisamling) fra 1894, hvor silhuettevirkning og asketisk fargeholdning uttrykker en tidstypisk landskapstolkning. Portrettet av Lalla Hvalstad fra 1897 (Nasjonalgalleriet, Oslo) preges også av tidstypisk linje-rytme og flate-stil. Men i den noe harde fargebruken anes ansatser mot en personligere, dekorativt betinget kolorisme.

Særlig under Italia-reisene ble E. gjennom lysvirkningene inspirert til en rikere fargeholdning, samtidig som kjennskapet til impresjonismen, særlig formidlet gjennom Theodor Philipsen, også kan ha spilt inn. Dessuten hadde Zahrtmann stadig lagt vekt på å fremelske en personlig koloritt med både uttrykksbærende og romlig atmosfæriske kvaliteter. I noen Italia-landskaper fra omkring århundreskiftet finnes ansatser til en klar, nesten emaljeaktig fargeholdning.

Likevel var det i et norsk landskap, Fra Kviteseid. Telemark (Nasjonalgalleriet), at E. i 1900 helt tok de nye virkemidlene i bruk. Nyromantikken var dermed definitivt forlatt, og bildet danner innledningen til norsk kunst i vårt århundre.

Som hos Cézanne beskrives landskapsformasjonene ved å samle detaljene i større volumer, mens den livlige rytmikken og den koloristiske disposisjonen peker mot innflytelse fra impresjonismen. Formgivningen, særlig i himmelen og fjellene, er dessuten preget av Zahrtmanns undervisning. Men først og sist vitner bildet om selvstendighet og inspirasjon fra hjemlandets natur og lysvirkninger.

I de påfølgende årene viderefulgte E. erfaringene som han vant i dette maleriet. I Skoginteriør (Nasjonalgalleriet, fra 1904) og Vinter (Nasjonalgalleriet, 1905) brukes virkemidlene i rike, men mindre storslåtte landskaper. I Interiør med Wold Torne og frue (Nasjonalgalleriet, 1904) vender kunstneren derimot for et øyeblikk tilbake til valør-effekter samtidig som motlysforholdene undersøkes i et dansk-inspirert motiv.

Lysbrytninger og koloristisk volum-beskrivelse danner utgangspunktet i de større figurmotivene Gul gutt (Rasmus Meyers Samlinger, Bergen) og Naken mann og to kvinner (Nasjonalgalleriet) fra 1903 og Unge menn omkring en gud (Lillehammer Bys malerisamling, 1906). Arbeidene eier neppe noe bevisst litterært innhold, men har en dramatisk, nesten hemmelighetsfull kraft. Utgangspunktet har trolig vært Zahrtmanns oppfordring om å lage store figurkomposisjoner, men bildene vitner også om E.s undersøkelser av fargenes bæreevne, i en motivtype som egentlig ikke lå for ham.

I haven (Rasmus Meyers Samlinger, 1903) viser igjen impresjonismens innflytelse, i første rekke fra Pierre Bonnard. I noen mindre malerier fra før 1910 synes det som om gjenstandsbeskrivelsen helt er i ferd med å komme i bakgrunnen til fordel for et koloristisk uttrykk for skiftende lysvirkninger. De første "billedserier" tilkommer i perioden 1907-10, mens kunstneren om vinteren bodde i Vestre Gausdal. Her tolkes lyset i nærmest blålige vinterlandskaper.

Etter 1910 anes en stigende uro i uttrykket, noe som kan skyldes spenninger i kunstnerens sinn. I 1915 gjennomgikk han en nervekrise, men fra 1916 er denne tydeligvis overvunnet, og hans kunst synes igjen roligere, f.eks. i de stadig gjentatte motivene fra Holmsbu hvor han ofte oppholdt seg om sommeren. Fra nå av var det fremfor alt Lillehammernaturen som ble gjort til gjenstand for skildringene. I denne byen bodde han i lengre perioder, og billedseriene herfra skildrer stadig utsikten fra Breiseth Hotell. Men en tilsvarende immateriell karakter finnes også i intime bilder fra vindusposter og blomsteroppsatser.

Utover i 1920- og 30-årene merkes ingen større skiftninger i uttrykksformen. Så sent som 1915 kan valørvirkninger stundom komme til anvendelse, men ellers dyrkes lys- og farge-intensiteten med stadig økende virtuositet. Dette går likevel ikke på bekostning av friskheten. Stadig ligger en inderlig naturopplevelse til grunn, og om maleriene ble utført på kort tid og i et formspråk som nesten oppløses, så er de sjelden løse i virkning. En artistisk intuisjon kommer gjerne fram, men også et klart intellekt. E. har imidlertid aldri uttrykt seg skriftlig om sin kunst.

Etter en modningsperiode i 1890-årene fremstod E. som en av fornyerne i vår kunst. Han bygde på impresjonismens erfaringer, men ble samtidig viderefører av tradisjoner i vårt landskapsmaleri, samtidig som han ble et bindeledd til generasjonen som omkring 1910 framsto som Matisses elever. Blant hans malerier hører noen av de betydeligste innslag i vår kunst fra første del av vårt århundre.

E. kunne la penslene ligge i lengre perioder mellom hvert bilde. Han hadde vansker med å slå seg til ro, men bortsett fra de stadige reiser synes hans liv å ha vært fattig på ytre hendelser.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Trine Jensine Rian (1829 - 1884)
  • Ernst Erichsen, konditor (1820 - 1869)

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo og Knud Bergsliens malerskole 1888; elev av Erik Werenskiold og Eilif Peterssen høsten 1891; Kristian Zahrtmanns malerskole; tegnet akt med Erik Werenskiold høsten 1892; Fernand Cormons malerskole i Paris våren 1893; tegnet hos V. Ségoffin høsten 1902.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

København sommeren 1888 og des. 1891-april 1892; Paris våren 1893; Italia høsten 1893 til sommeren 1894; Roma, Napoli, Pompeii, Capri høsten 1895 til sommeren 1896 med hjemreise over Paris; København høsten 1896 til våren 1897 og våren 1898; Roma, Sicilia med 3 måneder i Agrigento, Firenze høsten 1898 til sommeren 1899; København høsten 1899; Roma, Terracina i ca. 2 måneder, Orvieto, Viterbo, Firenze høsten 1901 til våren 1902; Paris høsten 1902 og deretter til Roma, Terracina, Viterbo, Firenze; London våren 1903; over nyttår 1904 hjemreise via Paris i april; København vinteren 1904–05; Paris høsten 1905; Nederland, Frankrike og Italia høsten 1908; kort reise til Paris og Menton 1909; Stockholm, Berlin, Paris våren 1910; Berlin høsten 1910; Senere en rekke reiser, særlig til Tyskland, Frankrike og Italia; Til Skåne og Bohuslän sommeren 1918.

Priser, premier og utmerkelser

Gullmedalje på Barcelonautstilling 1929; Kunstnerlønn fra 1930.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet med 40 malerier
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Trøndelag Kunstgalleri (tidligere Trondheim Kunstforening)
  • Stavanger, Christianssands, Drammens og Skiens Faste Galleri
  • Rolf Stenersens Samling, Oslo
  • Skien Billedgalleri
  • Holmsbu Billedgalleri
  • Bergen Billedgalleri
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Ateneum, Helsingfors
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Malmö museum
  • Moderna museum, Stockholm
  • Waldemarsudde, Stockholm
  • Thielska galleri, Stockholm

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1891
  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1896
  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1898
  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1900-1903
  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1905-1906
  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1909
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1930
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1968
  • Den frie Udstilling, København, 1901
  • Den frie Udstilling, København, 1905
  • Konstak. Stockholm, 1904
  • Martsudstilling, København, 1909
  • Helsinki, 1911
  • Hagelund i Wien, 1912
  • New York, 1912-1913
  • The Royal Society of British Artists galleries, 1928
  • Göteborg, 1923
  • Kiel, 1929
  • Stockholm, 1941
  • Roma, 1955
  • Gentofte, 1961
  • Århus, 1965
  • New York, 1965
  • København, 1971
  • Verdensutstillingen, Barcelona, 1929
  • Secession Norwegische Kunst, Wien, 1931
  • Riga, 1934
  • Contemporary Norwegian Painting, New York, 1936
  • Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Haag, 1950
  • Un Siècle de Peinture Norvégienne, Palais des Beaux-Arts, Brussel, 1950
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Exposicão de Peintura e Gravura Norveguesa, Rio de Janeiro, 1952
  • 150 Jahre Norwegische Malerei, Kunsthalle, Kiel, 1964
  • Norwegian Romantic Landscape 1820-1920, Liverpool, 1976
  • Norwegische Landschaft-Malerei, Bremen, 1977

Separatutstillinger

  • Oslo Kunstforening, 1893
  • Berlin Sezession, 1904
  • Düsseldorf, 1904
  • Christiania Kunstforening, 1907
  • Göteborg Konstförening, 1910
  • Köln, 1912
  • Stockholm, 1917
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1931
  • Konstak. Stockholm, 1948
  • Bergens Kunstforening, 1959
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1959
  • Trondheim Kunstforening, 1968
  • Holmsbu Billedgalleri, 1979
  • Trondheim Kunstforening, 1979

Portretter

  • O. Wold-Torne: Maleren Thv. Erichsen (1897, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Ludvig Find: Thorvald Erichsen (1897, Den Hirschsprungske Samling, København)
  • O. Wold-Torne og Thv. Erichsen: Dobbeltportretter av kunstnerne (tegning, 1902)
  • Selvportretter (1901 og 1902, begge i privateie)

Litteratur

  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2, s. 375, 384, 394-396 (ill.)
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 97
  • Sørensen, H., Thorvald Erichsen og Oluf Wold Torne, Kunst og Kultur, 1910-1911, s. 242-51 (ill.)
  • Blehr, S., Kunstforeningen. Edvard Diriks, Thorvald Erichsen, Nidaros, Trondheim, 1919
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1918, bd. 7, s. 405
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1926, bd. 3, s. 551-53
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1920, bd. 10, s. 600
  • Thiis, J., Thorvald Erichsen 18. juli 1868 - 18. juli 1918, Samlede avhandlinger om nordisk kunst, (Kristiania, 1920, s. 91-96 (ill.)
  • Thiis, J., Malerkunsten i det 19. og 20. Aarhundre, Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 515-18, X (ill.), 521-22, 546, 553, 557, 571-73, 588, 598
  • Rolfsen, A., Thv. Erichsen, Oslo, 1931, (ill.)
  • Beskow, B., Et besøk hos Thorvald Erichsen, Konstrevy, Stockholm, 1940, s. 16-17 (ill.)
  • Christiansen, S., Thorvald Erichsen, Kunst og Kultur, 1940, s. 1-18 (ill.)
  • Sørensen, H., Thorvald Erichsen i Holmsbu, Kunst og Kultur, 1940, s. 19-22 (ill.)
  • Blomberg, E., Thorvald Erichsen, Konstrevy, Stockholm, 1941, s. 32-35 (ill.)
  • Christiansen, S., 24 farveplansjer efter malerier, Oslo, 1943, (red.)
  • Mæhle, O., Maleren og Motivet, Kunsten idag, 1948, s. 2-15 (ill.)
  • Wallenqvist, E., Thorvald Erichsen, Konstrevy, Stockholm, 1948, s. 63-68 (ill.)
  • [Brun, B.], [Brun, S.], Av norsk palett. Fra Bergljot og Sven Bruns samling, Oslo, 1949, s. 35, 36, 37, 38, 4 ill., Med kunsthistorisk oversikt av S. Willoch
  • Gran, H., Thorvald Erichsens Sicilia-reise, Samtiden, Oslo, 1949, s. 511-16
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 30-46 (ill.)
  • Jensen, I. Sinding, Thorvald Erichsen og Zahrtmanns skole, Kunst, København, 1955-1956, s. 22-25 (ill.)
  • Revold, R., Utstillinger i Oslo, Kunsten idag, Oslo, 1959, s. 48-49 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1966, s. 191, 196, 198 (ill.)
  • Gran, H., Et hovedverk av Thorvald Erichsen, Kunst og Kultur, 1968, s. 1-16 (ill.)
  • Michelet, J.F., Thorvald Erichsen, Kunsten idag, Oslo, 1968, s. 4-23 (ill.)
  • Mæhle, O., Thorvald Erichsen og Lillehammer, Trondheim Kunstforening årsberetning, Trondheim, 1968, s. 3-14 (ill.)
  • Rolfsen, A., Thorvald Erichsen, Kunst og Kultur, 1969, s. 1-12 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 173, 178, 208, pl. 83, 84, fargepl. ved s. 208
  • Kunstnernes Hus. Katalog, Oslo, 1931, (ill.)
  • Kungl. akademien för de fria konsterna. Katalog, Stockholm, 1948, (ill.), Forord av S. Willoch
  • Bergens Kunstforening. Katalog, Bergen, 1959, (ill.)
  • Kunstnernes Hus. Katalog, Oslo, 1959, (ill.)
  • Trondheim Kunstforening. Katalog, Trondheim, 1968, (ill.), forord av O. Mæhle og H. Gran
  • Holmsbu Billedgalleri. Katalog, Oslo, 1979, (ill.)
  • Thiis, J., i Tidens Tegn, 28.10.1924
  • Lie, M., i Arbeiderbladet og Lillehammer Tilskuer, 16.07.1928
  • Korsvold, P., i Bergens Tidende, 18.07.1938
  • Hølaas, O., i T.Tegn, 18.08.1938
  • Durban, A., i Morgenposten, 08.04.1959
  • Gran, H., i Aftenposten, 07.07.1961

Arkivalia

  • Sørensen, G., Zahrtmanns malerskole 1885–1908, 1976, s. 61-64, 177
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv
  • Håndskriftsamlingen, Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Håndskriftsamlingen, Kgl. Bibliotek, København