Faktaboks

Thorolf Holmboe
Født
10. mai 1866, gården Gløsen i Vefsn, Nordland
Død
7. mars 1935, Oslo
Der skreg en fugl

Der skreg en fugl, 1894. Nasjonalmuseet,

Der skreg en fugl
Av .
Lisens: fri

Utsikt over Akerselven, 1903. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri
Kirkegård i Lofoten

Kirkegård i Lofoten, 1900. Nasjonalmuseet,

Kirkegård i Lofoten
Av .
Lisens: fri
Skjærgårdsfuru i måneskinn

Skjærgårdsfuru i måneskinn, 1902. Nasjonalmuseet,

Skjærgårdsfuru i måneskinn
Av .
Lisens: fri

H. tilbrakte sine første 8 år på Alsenøya, Nordland og deretter 2 år på Alstahaug. H. ble sterkt preget av den storslagne natur i Helgeland og de historier han i barndommen hørte om dramatiske hendelser på havet, fortellinger om draugen og annet skrømt. Da familien flyttet til Tromsø, fikk H. sin første undervisning i akvarellmaling. Faren var stifter av Tromsø Kunstforening. Han oppmuntret H. til å bli kunstner, men først tok H. artium, arbeidet som huslærer i Kristiania og gikk på krigsskolen, der han ble reserveoffiser 1886 og kaptein 1897. H. viser i sine barnetegninger en usedvanlig evne til hurtig å tilegne seg tekniske ferdigheter. Grunnlaget for H.s kunst var det han lærte hos Carl W. Barth og Hans Gude. Han var Gudes siste norske elev i Berlin. Svartisen sett fra Træna (1887 privat eie) viser i forgrunnen et svaberg der måker og skarv spankulerer, i mellomgrunnen lett opprørt hav og i bakgrunnen taggete fjellformasjoner. Motivet og tilretteleggingen finner man igjen i H.s senere fremstillinger av Nord-Norge, enten naturalistisk malt eller stilisert når det ble anvendt til dekorative formål. Vinteren 1889–90 var H. i 6 md. i Paris og fikk der se japanske tresnitt, de engelske Prerafaelittene og de franske Nabiskunstnernes malerier. Hans interesse for kunsthåndverk ble også vakt. I hans mønstertegninger, akvareller og illustrasjoner kom stiltrekk fra de nevnte retninger til å gjøre seg gjeldende. I oljemaleriene gjorde innflytelse fra Edvard Munch, Jean Charles Cazin og Puvis de Chavannes seg sterkt gjeldende i 1890-årene ved siden av lærdommen fra Gude. Hans kunst ble influert av så mange forskjellige stilimpulser at produksjonen som helhet fikk et lite enhetlig og noe upersonlig preg. En vellykket syntese av naturalisme og dekorativ stilisering er Der skreg en fugl (akvarell, 1894 Nasjonalgalleriet, Oslo), med gråblå himmel og en skarv som løfter seg opp av sjøen. Motivet er innrammet av en stilisert fugl som brer vingene rundt bildet. Innfelt i dette er Vilhelm Krags dikt som bildet har fått sin tittel fra. De fleste av H.s malerier fra 1890-tallet er mørkstemte og plasserer ham innen gruppen av nyromantikere. Typiske arbeider er Russerkirkegård (første versjon 1896, privat eie, flere senere versjoner), der et svart kors med en skarv på står mot et ødslig nord-norsk landskap i blått og Skjærgårdsfuru (1895 privat eie), malt på Risøy i Troms, med forblåste furuer i silhuett mot et månebelyst, blikkstille hav. H. malte en rekke gjentagelser og varianter av disse motivene, bl.a. Kirkegård i Lofoten (1900, Nasjonalgalleriet) og Skjærgårdsfuru (1902, Nasjonalgalleriet) malt på Särö i Sverige. Bildene er beslektet med Hamsuns naturskildringer. H. har også malt nattstemninger med hvite herregårder under mørke trekroner som speiler seg i stille vann og hvor solens siste stråler reflekteres i vinduene, eks. Sommeraften (1901). Denne motivkrets synes å være sprunget ut av kjennskap til Kitty Kiellands stemningslandskaper fra 1880- og 90-årene. Muligens inspirert av den kontakt H. hadde med Carl Larsson i 1890-årene, malte han etter 1895 ofte sitt eget hjem i Olav Kyrres gt. 11, Oslo.

Etter århundreskiftet kom H. i kontakt med Zahrtmanns skole og utstilte flere ganger sammen med hans elever, uten selv å være elev. H. orienterte seg mot en bredpenslet realisme. Dette vises i en serie bilder med motiver hentet fra Oslo østkant. H. var opptatt av de maleriske virkningene i skitten røyk, grågule murpussede fasader, grumsete elvevann og mursteinsrøde fabrikker. Det var eksteriørene H. skildret og ikke menneskene som levde der. Hovedverker innen gruppen er Fra det gamle Kristiania (1902, Statens Museum for Kunst, København) og Utsikt over Akerselva (1903, Nasjonalgalleriet). Lignende bilder malte H. i Hamburg og Berlin i 1909. I 1908 deltok H. i en jaktekspedisjon til Spitsbergen og Hopen hvor han malte fangst og dyreliv. Særlig populære ble bildene av isbjørner som seiler på isflak. Fra 1910 mottok H. impulser fra impresjonismen. Formen ble summarisk og tingene mistet sitt individuelle særpreg og ble oppløste fargemasser, særlig i hans stilleben og parklandskaper. I denne perioden fikk akvarellene en forsiktig og søtladen koloritt og var ofte gjentagelser av tidligere motiver.

Trass i stor popularitet var det vanskelig for H. å selge malerier i Norge før 1. verdenskrig, men arbeidet med illustrasjoner og dekorasjonsoppdrag sikret ham et økonomisk grunnlag. I perioden 1900–15 gjorde han gjentatte forsøk på å etablere seg som maler i utlandet. Størst suksess oppnådde han med realistiske marinemalerier på utstillinger i Antwerpen 1903 og 1904, et stort diorama for den norske paviljong på sportsutstillingen i Berlin 1907 og på sin utstilling av ishavsmotiver i Berlin 1909. Også utstillingene i Stockholm (1904) og København (1915) gav H. anerkjennelse. De gode krigskonjunkturene 1914-18 førte til stor etterspørsel på kunst, og H. utnyttet dette maksimalt ved å oppgi all annen virksomhet og produsere en anselig mengde malerier i tiden fram til 1920. Motivene var bade- og sjøliv, stilleben, hageinteriører og impresjonistiske landskaper, foruten gjentagelser av motiver fra 1890-tallet. H. behersket ikke fullt ut den rike palett han hadde tatt i bruk. Maleriene fra denne perioden fikk gjennomgående dårlig kritikk og har til dels skadet hans ettermæle. Fra ca. 1920 forsøkte H. å stramme opp komposisjonen og gjennomarbeide fargen bedre. Gammel bro i Romsdalen (1927 privat eie) har monumentalitet og en velavveid fargebruk i rustrødt, blått og grønt. I 12 tegninger til Henrik Ibsens dikt Paa Akershus (1925, Oslo kommunes kunstsamlinger) og i malerier over samme tema griper H. tilbake til nyromantikken.

Mellom 1890 og 1915 var H. en flittig tegner av dekorasjonsutkast til bokbind, sølvvarer, porselen, tekstiler, plakater, frimerker, firmamerker, ex libris, vignetter og omslag til bøker og tidsskrifter foruten illustrasjonsarbeider. Som illustratør var H. engasjert i flere bokprosjekter som er blitt stående som hovedverker i norsk bokproduksjon hva gjelder utstyr og innbindning. H.s første oppgave var en gjennomillustrert utgave av Peter Dass Nordlands Trompet. Tegningene ble til under en reise til Helgeland sommeren 1891 (originaltegningene tilhører Aschehougs forlag). H. veksler mellom naturalisme og forsiktig stilisering. Norske Digte (utført 1892, utkommet 1893) betegnet noe nytt i norsk bokkunst ved at tekstene var utstyrt med stiliserte, dekorative rammer tilpasset det grafiske bilde diktene dannet på sidene. Sjøfugl (1896) er en praktbok der H. også stod for teksten. Tekstene er velklingende ordmaleri i nyromantisk ånd. Illustrasjonene veksler mellom abstraksjoner av tang, blåskjell, maneter og sjøfugl i jugendstil og tegninger i bløt blyant av ærfugler, skarv, månebelyste havflater og takkede fjellformasjoner. Motiver fra denne boken benyttet H. i senere dekorasjonsutkast. H. var den første som tok det alminnelige bokbind i shirting opp til kunstnerisk behandling. Fra 1895 samarbeidet han med Hans M. Refsum. For Aschehougs forlag tegnet han et blått standardbind med gulltrykk (1900). En gjennomført flatestil der det perspektiviske rom er oppløst finner vi i de raffinerte bindene for Sjøfugl (1896) og Andreas Aubert: Det nye Norges malerkunst (2. utg. 1908), og i flere adressemapper utført som lærmosaikk av firmaet H.M. Refsum. H. har utført et stort antall tekstilmønstre. De tidligste mønstrene er stiliserte blåklokker, tang og reker. Flere av hans malte motiver er også utført som billedtepper. Det mest kjente billedteppe er Tre prinsesser (1893) i en konsekvent flatestil. H. tegnet også utkast til brukstepper, bl.a. et teppe med måker for Jeppesen og Børresen teppefabrikk, Svelvik. Måkemotivet ble i 1981 tatt opp av moteskapere og brukt til kåper som ble en stor slager. Blant H.s mange ex libris kan nevnes et for Henrik Grosch (1900), og et for Kunstindustrimuseet i Oslo (1900).

H.s hovedinnsats i norsk kunstindustri ligger i de arbeider han i tiden 1906–25 utførte for Porsgrunds Porselænsfabrik. I alt 111 dekorasjonsutkast er kjent (alle i fabrikkens eie). I 1898 utskrev Den norske håndverk- og industriforening en konkurranse om utkast til et porselensservise. H. vant konkurransen i 1899 med 12 tegninger til et servise under mottoet Blaaklokker. I Kunstindustrimuseet i Oslo fins Porsgrund-tallerkner med dette motiv fra 1906. H.s dekorer tar utgangspunkt i norsk flora og fauna og norske landskaper slik vi finner dem utformet i hans bokillustrasjoner og tegninger. På et tidspunkt da han forlengst hadde forlatt den dekorative stilisering i sine malerier, arbeidet han videre med dette i den dekorative kunsten. Impulser fra hans 1900-talls maleri kommer til uttrykk i dekorer med isbjørnmotiver fra 1909 og senere også i utkast med apekatter, elefanter, sebraer og kakaduer ca. 1915–20. H. tok som regel opp norske motiver, men forsøkte aldri som Gerhard Munthe og Oluf Wold-Torne å finne et norsk stiluttrykk bygd på eldre folkelig dekorasjonskunst. Dekorene for Porsgrunds Porselænsfabrik er utført i underglasurteknikk. H. hadde ingen interesse for den dekorerte gjenstandens materiale eller utforming, og hans dekorer er ikke utført med tanke på gjenstandenes former. For David-Andersen tegnet H. i tiden 1905–14 sølv- og emaljearbeider, bl.a. et større antall emaljearbeider for firmaets avdeling på Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania. Han har også tegnet arbeider i sølv og lamper i vindusemalje i Louis Tiffany-stil for firmaet Thune. H. arbeidet også med større dekorative oppgaver. Ca. 1900 malte han sin egen spisestue med fuglemotiver (senere fjernet). Han malte også dekorative malerier med dyremotiver til jaktutstillingen i Wien (1909), en veggdekorasjon med elger i glissen furuskog for festivitetslokalet på Eidsvoll (1914) og 4 veggpaneler med rousseausk jungelromantikk i frie farger og brede penselstrøk for Kronprinsen restaurant i Stavern (1917, brent).

H. var respektert og hadde venner innen alle samtidens kunstnergrupperinger. Av nordiske kunstnere H. stod i nær kontakt med kan nevnes Carl Larsson, Bruno Liljefors, Prins Eugen, og gjennom svogeren Jappe Nilssen ble han tidlig en venn av Edvard Munch. Av yngre samtidige norske kunstnere har han hatt betydning for Nikolai Astrup.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Othar Ervigius Holmboe, tollkasserer
  • Sofie Birgitte Andrea Hall

Gift med

  • (Kristiania med Julie Caspara Nilssen

Utdannelse

  • Elev av marinemaler Carl W. Barth før 1886
  • Hans Gude, Berlin 1886–87
  • Den kgl. Tegneskole under Julius Middelthun 1888–89
  • elev av Fernand Cormon, Paris 1889–90

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Finnes legat 1892
  • Schäffers legat 1893
  • Statens stip. 1894–96
  • Lengre opphold i Berlin 1886–87
  • Paris 1889–90
  • München 1891, -93, -98, 1907, -13
  • Roma og Firenze 1891, -93, -98
  • Särö, Sverige 1902
  • Stockholm 1904, -15
  • Hamburg 1908
  • Wien 1912
  • New York 1919
  • Milano og Nice 1920
  • Rügen 1922
  • årlige opphold i Paris etter 1893
  • reiser i Italia, Tyskland og Østerrike

Stillinger, medlemskap og verv

  • Styremedlem Bildende Kunstneres Styre fra 1895, Oslo Kunstforening 1896–01, Kunstnerforbundet, Oslo 1914-21
  • direksjonsmedlem Nasjonalgalleriet, Oslo fra 1901
  • medlem utstillingskomiteen for Verdensutst. i Paris 1900
  • medlem av flere komiteer for norske utstillinger i Sverige, Tyskland, Frankrike og Østerrike

Priser, premier og utmerkelser

  • Det spanske Røde Kors medalje 1900
  • R1 St. O.O. 1900
  • den franske Æreslegion 1900
  • kommandør av den østerrikske Franz Josephs orden 1908

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Malerier i spiserom på Trandum (1888, ødelagt)
  • Vestibylen for utst. bygg til Tromsø 100 års jubileum (1895, ødelagt)
  • Jaktutst. i Wien (1909)
  • Diorama for sportsutst. i Berlin (1907, ødelagt)
  • Eidsvoll festivitetslokale (1914)
  • Kronprinsen restaurant, Stavern (1917, brent)
  • Gjøvik gård
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Norsk Sjøfartsmuseum
  • Sandefjord Sjøfartsmuseum
  • Oslo Bymuseum
  • Porsgrunn bymuseum
  • Aulestad
  • Helge Væringsaasens samling, Elverum
  • Moss Kunstgalleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Tromsø Kunstforening Faste Galleri
  • Skiens Faste Galleri
  • Haugesund Billedgalleri
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Latvia museum for utenlandsk kunst, Riga
  • Kunstmuseum Budapest
  • Minnehallen, Stavern
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Den norske husflidsforening, Oslo

Illustrasjonsarbeider

  • P. Dass: Nordlands Trompet, eller Beskrivelse over Nordlands Amt, Kristiania 1892
  • A. Munch: Kvinder, Kristiania 1892
  • Norske digte illustrerede af Th. Holmboe, Kristiania 1893
  • V. Krag: Sange fra syden, Bergen 1893
  • J.A. Jacobsen: Eventyrlige farter, fortalte for ungdommen ved Ingeborg v. Lippe Konow, Bergen 1894
  • E. Astrup: Blandt nordpolens naboer, Kristiania 1895
  • T.P. Krag: Vesterfra, Kristiania 1896
  • T. Holmboe: Sjøfugl, Bergen 1896
  • V. Krag: Den glade løitnant, Kristiania 1896
  • J.B. Bull: Af Norges frihedssaga, Kristiania 1897 (vignetter og bind)
  • H.G. Heggtveit: Trondhjem i fortid og nutid, Horten 1897 (vignetter s. 1, 27, 43, 95, 144, 168, 187, 251, 274, 291, 312, 324)
  • M. Krohn: Paa lystseilads, Bergen 1897
  • G. Scott: Den hvide hest, Kristiania 1897
  • J. Bojer: Rørfløiterne, Kristiania 1898
  • B. Lie: l eventyrland, Kristiania 1898
  • B. Lie: Hildr, København 1900
  • E. Bjørset: Sjømaalerliv nordpaa, Trondheim 1903
  • J. Børresen: Med kong Oscar II nordenfor polarcirkelen 1903, (utgitt som privatutgave i 100 eks. disponert av kong Oscar 2. 1903, offentlig utgave på dårligere papir, med endringer i teksten og en annen plassering av bildene, 1904)
  • V. Krag: Norge, København 1903
  • O. Munthe: Paa papas knæ, Kristiania 1903 (sm.m. Othar Holmboe)
  • Aktieselskabet Tou-Tou brug-1855–1905, Stavanger 1905
  • J. Lie: Den fremsynte, København 1906
  • Emerentze Munch: Optegnelser, Kristiania 1907
  • Christiania Dampkjøkken i femti aar, 1858–1908, Kristiania 1908 (vignetter)
  • J. Bojer: Le dernier viking, Paris 1922
  • H. Ibsen: Paa Akershus, Byminner, Oslo 1978, s. 23–36
  • T. Holmboe: Sort og hvidt. 10 tegninger (foto-gravure) i mappe, Bergen (u.å.)
  • T. Holmboe: Norge, 7 reproduksjoner i mappe, Bergen (u.å.)
  • T. Holmboe: Fuglene mine, brevkort i mappe, Kristiania (u.å.). Ved siden av illustrasjoner i bøker har H. utført en mengde illustrasjoner i aviser, blader og magasiner, bl.a. Folkebl. Kristiania 1892–1900
  • Ill. Tidende, Kristiania 1889–94, Norsk barneblad, fra 1895
  • Juletre, Børnenes jul, Juleroser og andre julemagasiner, spesielt i 1890-årene

Utstillinger

Ikke Angitt

  • Blomqvists Kunsthandel, 1899
  • Gal. Eduard Schulte, 1901
  • 1901
  • Blomqvists Kunsthandel, 1901
  • Trondheim Kunstforening, 1901
  • 1902
  • Gal. des Beaux Arts, 1903
  • Gal. Schulte, 1903
  • Gall. Kleis, 1904
  • Gal. Schulte Berlin, 1904
  • 1904
  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1905
  • Dioramalokalet, 1905
  • Gal. des Artistes Modernes, 1905
  • Gal. des Beaux Arts, 1905
  • Gall. Grafton, 1907
  • 1907
  • Gal. Schulte, 1909
  • Tromsø Kunstforening, 1909
  • Kunstnerforbundet, 1910
  • Blomqvists Kunsthandel, 1910
  • Kunstnerforbundet, 1913
  • 1913
  • 1914
  • Blomqvists Kunsthandel, 1914
  • Gal. Schulte, 1914
  • Gal. Schulte, 1914
  • Trondheim Kunstforening, 1915
  • Konstnärshuset og Konstnärliga agenturens salong, 1915
  • Oslo Kunstforening, 1915
  • Aalesunds Kunstforening, 1916
  • Kunstnerforbundet, 1917
  • Blomqvists Kunsthandel, 1919
  • Totalens lille sal, 1919
  • Del Becchios Kunstsalong, Galleri, New York, 1919
  • Kunstnerforbundet, 1920
  • 1920
  • Trondheim Kunstforening, 1921
  • Kunstnerforbundet, 1923
  • 1925
  • Kunstnerforbundet, 1926
  • Blomqvists Kunsthandel, 1927
  • Aalesunds Kunstforening, 1928
  • Kunstnerforbundet, 1930
  • Christianssands Kunstforening, 1931
  • Aalesunds Kunstforening, 1932
  • Kunstnernes Hus, 1934
  • Privat utst. i, 1935
  • Kunstnerforbundet, 1936
  • Trondheim Kunstforening, 1938
  • Kunstnerforbundet, 1942
  • Høstutstillingen, 1887
  • Høstutstillingen, 1888
  • Høstutstillingen, 1889
  • Høstutstillingen, 1890
  • Høstutstillingen, 1891
  • Høstutstillingen, 1892
  • Høstutstillingen, 1894
  • Høstutstillingen, 1895
  • Høstutstillingen, 1896
  • Høstutstillingen, 1897
  • Høstutstillingen, 1898
  • Høstutstillingen, 1899
  • Høstutstillingen, 1900
  • Høstutstillingen, 1901
  • Høstutstillingen, 1903
  • Høstutstillingen, 1904
  • Høstutstillingen, 1905
  • Høstutstillingen, 1907
  • Høstutstillingen, 1908
  • Høstutstillingen, 1909
  • Høstutstillingen, 1910
  • Høstutstillingen, 1911
  • Høstutstillingen, 1912
  • Høstutstillingen, 1913
  • Høstutstillingen, 1914
  • Høstutstillingen, 1915
  • Høstutstillingen, 1916
  • Høstutstillingen, 1917
  • Høstutstillingen, 1919
  • Høstutstillingen, 1920
  • Høstutstillingen, 1921
  • Høstutstillingen, 1922
  • Høstutstillingen, 1923
  • Høstutstillingen, 1924
  • Høstutstillingen, 1925
  • Høstutstillingen, 1926
  • Høstutstillingen, 1927
  • Høstutstillingen, 1928
  • Høstutstillingen, 1929
  • Høstutstillingen, 1930
  • Høstutstillingen, 1931
  • Høstutstillingen, 1932
  • Høstutstillingen, 1933
  • Nordisk utst., 1888
  • Verdensutst. i Paris, 1889
  • Norsk utst., 1891
  • Verdensutst. i Chicago, 1893
  • Norsk utst., 1897
  • Verdensutst. i Paris, 1900
  • Charlottenborgutstillingen, 1904
  • Norsk utst., 1904
  • Biennalen, 1905
  • Studier fra Zahrtmannsskole, 1905
  • Sportsutst., 1907
  • Norsk utst., 1908
  • Charlottenborgutstillingen, 1909
  • Internasjonal jaktutst., 1909
  • Exposicion International de Arte, 1910
  • Norsk utst., 1911
  • Esposizione internationale di, 1911
  • Norsk utst., 1912
  • The Scandinavian Exhibition, 1912
  • Brightonutst., 1913
  • Jubileumsutstillingen, 1914
  • Norsk utst., 1914
  • Charlottenborgutstillingen, 1915
  • 1918
  • Vestfold fylkesutst., 1925
  • Exhibition of norwegian art, Galleries, London, 1928
  • Barcelonautst., 1929
  • Landsutst., 1930
  • Secession norwegische Kunst, 1931
  • Høstutstillingen gjennem 25 år, Kunstnernes Hus, 1932
  • Norsk utst., 1934
  • Nyromantikk, Oslo Kunstforening, 1978
  • Kollektivutst. av kunstindustrielle arbeider: Bokbind (utført av H. M. Refsum), 1904
  • Representasjonsutst. av Porsgrund Porselen, 1908
  • Representasjonsutst. av Porsgrund Porselen, 1909
  • Krukker dekorert av H. på Secession utst., 1913
  • Plakatutst., Kunstindustrimuseet i Oslo, 1916
  • 1982, (porselen og akvareller)

Portretter

  • Selvportrett (olje, 1910)
  • Selvportrett (tegning) gjengitt i Dagbladet 10.5. 1926
  • Tegning utført av Th. Lerdal
  • Tegning utført av Henrik Bramsen gjengitt i Nidaros 31.3. 1928
  • Tegning utført av Øyvind Sørensen gjengitt i Aftenposten 28.8. 1934

Eget forfatterskap

  • Mindre artikler i Aftenposten, Verdens Gang, Oslo Aftenavis og Tidens Tegn, bl.a. Om det nationale i kunsten, Svar til Gerhard Munthe, Verdens Gang, 13.04.1902
  • Paa jagt mod Franz Josephs Land, Aftenposten, 18.10.1908, (ill.)
  • Anvendt kunst i hjemmene, Aftenposten, 1917
  • Barndomsminner fra Helgeland, 1931, (ill.), Hjemmets Julenummer

Litteratur

  • Holmboe, O., Foged Jens Holmboes efterkommere, (Kristiania, 1890, s. 27
  • Nordlands trompet, (Kristiania, 1892, s. 1, 3, 8 (ill.)
  • Folkebl. julenummer 1894, (Kristiania, 1894, s. 23 (ill.)
  • L'Aube international revue artistique, Paris, 05.1896, (ill.)
  • Scott, G., i Christianssands Tidende, 11.1896
  • Kunst für alle, München, 1897
  • Zeitschrift für bildende Kunst, Neue Folge, Leipzig, 1897-1898, s. 44
  • Hver 8. dag, (Kristiania, 1898, s. 291 (ill.)
  • Krag, V., Thorolf Holmboe, Kunst, København, 1899, s. (65-80) (ill.)
  • Norsk tidsskrift for haandeverk og industri, (Kristiania, 17.06.1899, s. 195
  • Signal, (Kristiania, 12.01.1900, s. 22, 73 (ill. selvbiografi)
  • GeneralAnzeiger, Düsseldorf, 17.03.1901
  • Berliner Statt Anzeige, 03.1901
  • Nord-deutsche Algemeine Zeitung, Berlin, 03.1901
  • Deutsche Zeitung, 03.1901
  • Dagsp., 04.10.1901
  • Morgenbladet, 03.12.1901
  • Allers, (Kristiania, 1901, nr. 52 (ill.)
  • Lind, H., i Dansk Illustreret Tidende, København, 1902, s. 124-25
  • Drachmann, H., i Politiken, 10.11.1902
  • Pastor, W., i Tagliche Rundschau, 01.1903
  • Le Nouveau Precourceur, Antwerpen, 06.03.1903
  • Metropole, Antwerpen, 10.03.1903
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 95, 100 (ill.)
  • Nyt Tidsskrift, København, 1904
  • The Studio, London, 1904, s. 168-69 (ill.), 171
  • ldun, Stockholm, 18.02.1904
  • Hver 8. dag, 21.02.1904
  • Politiken, 31.03.1904
  • Norddeutsche Algemeine Zeitung, Berlin, 18.12.1904
  • Leipziger Neueste Nachrichten, 15.01.1905
  • New York Herald, Paris, 03.1905
  • Le Figaro, 02.05.1905
  • Bojer, J., i Aftenposten, 09.05.1905
  • Ripperda, B. von, 05.1905
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2, register (ill.)
  • Morning Post, London, 02.1907
  • Morgenbladet, 05.05.1907
  • Morgenbladet, 06.10.1907
  • Studentene fra 1884, (Kristiania, 1909
  • Aftenposten, 20.12.1909
  • Aubert, A., Die Norwegische Malerei im 19. Jahrhundert, Leipzig, 1910, s. 35, 78, 83, 89
  • Krohg, Chr., i Dagens Nyt, 10.01.1910
  • Schnitler, C. W., i Aftenposten, 18.01.1910
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 03.10.1911
  • Thommessen, R., i Tidens Tegn, 10.11.1911
  • Verdens Gang, 10.11.1911
  • Morgenbladet, 10.11.1911
  • The Studio, London, 1912, s. 73, 79 (ill.)
  • Aftenposten, 20.04.1913
  • Tidens Tegn, 20.04.1913, (ill.)
  • Morgenbladet, 27.04.1913, (ill.)
  • Morgenbladet, 27.04.1913
  • Morgenbladet, 23.05.1913
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 25.05.1913
  • Dagbladet, 09.10.1913
  • Norges kunst, (Kristiania, 1914, den moderne maleriavd. nr. 133-38 (ill.), dekorativ og anvendt kunst nr. 14 (ill.), katalog Jub.utst.
  • Haugesund Dagbladet, 09.05.1914
  • Romdahl, L., i Svenska Dagbladet, 09.10.1914
  • Morgenbladet, 29.11.1914
  • Nilssen, Jappe, i Verdens Gang, 06.12.1914
  • Lie, B., i Tidens Tegn, 1914, nr. 354
  • katalog Christiania Kunstforening, 03.1915, (ill.)
  • Weedon, S. H., , i Husmoderen, (Kristiania, 03.1915
  • Urd, (Kristiania, 1915, s. 121
  • Mit Blad, (Kristiania, 1915, s. 691
  • Tidens Tegn, 27.02.1915, (ill.)
  • Abrahamsson, Ola, i Dagbladet, 27.02.1915
  • Morgenbladet, 27.02.1915, (ill.)
  • Harbitz, A., i Verdens Gang, 28.09.1915
  • Aftenposten, 29.01.1915, (ill.)
  • Haug, K., i Social-Demokraten, 05.03.1915
  • Tidens Tegn, 16.03.1915, (ill.)
  • Westman, E., i Stockholmstidningen, 01.05.1915
  • Stockholms Dagbladet, 18.05.1915
  • Aftonbl., 18.05.1915
  • Ache, E. V., i Nya dagligt allehanda, 18.05.1915
  • Morgenbladet, 20.05.1915
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 06.11.1915
  • Urd, (Kristiania, 1916, s. 438
  • Haug, K., i Aftenposten, 15.01.1916
  • Verdens Gang, 10.05.1916, (ill.)
  • Dagbladet, 10.05.1916, (ill.)
  • Krig og fred, (Kristiania, 06.10.1916, (ill.)
  • Tidens Tegn, 03.10.1916
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 06.10.1916
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 14.12.1916
  • Werenskiold, E., Kunst, kamp, kultur, (Kristiania, 1917, s. 84
  • Det nordlige Norge, årbok 1917–18, (Kristiania, 1918, s. 9
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 08.10.1917
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 15.10.1917
  • Haug, K., i Aftenposten, 18.10.1917
  • Onsager, S., i Tidens Tegn, 27.10.1917
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 19.11.1917
  • Norske Intelligenssedler, 23.11.1917
  • Verdens Gang, 25.11.1917, (ill.)
  • New York Times, 18.05.1919
  • New York Post, 05.1919
  • Ree, A., i Verdens Gang, 06.1919, (ill.)
  • Ring, B., i Urd, Oslo, 1919, s. 139
  • Verdens Gang, 28.01.1920, (ill.)
  • Aftenposten, 29.01.1920
  • Morgenposten, 30.01.1920, (ill.)
  • Gauguin, Pola, i Tidens Tegn, 31.01.1920
  • Norske Intelligenssedler, 30.01.1920
  • Harbitz, A., i Morgenbladet, 30.01.1920
  • Soot, P. B., 02.02.1920
  • Social-Demokraten, 04.02.1920, (ill.)
  • Ørebl., 06.02.1920
  • Øverland, A., i Verdens Gang, 07.02.1920
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 23.11.1920
  • Aftenposten julenummer, 1920, (ill.)
  • Hver 8. dag, (Kristiania, 1920, s. 147
  • Salmonsen, København, 1921, bd. 11, s. 653
  • Refsum, H. M., Bokbind og bokrygger, (Kristiania, 1922, s. 8, 9, 10, 12 (ill.)
  • Haug, K., i Aftenposten, 05.10.1922
  • Hanssen, O., Aaremaalsdagar, (Kristiania, 1923, [upag.](ill.)
  • Kittilsen, K., i Verdens Gang, 01.02.1923, (ill.)
  • Harbitz, A., i Morgenbladet, 01.02.1923
  • Haug, K., i Aftenposten, 02.02.1923
  • Salicath, ø., i Social-Demokraten, 07.02.1923
  • Tidens Tegn, 13.02.1923, (ill.)
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 02.1923, (ill.)
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 04.10.1923
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B., Leipzig, 1924, bd. 17, s. 392
  • Brinchmann, N. A., Norges jubileumsutstilling 1914, (Kristiania, 1924, s. 392, 430, 434
  • Laurin, C. G., Nordisk Konst. Danmark och Norges konst från 1880 till 1925, Stockholm, 1925, bd. 3, register (ill.)
  • Tønsbergs Blad, 01.08.1925
  • Morgenbladet, 07.05.1926
  • Tidens Tegn, 10.05.1926, (ill.)
  • Dagbladet, 10.05.1926, (ill.)
  • Morgenposten, 10.05.1926, (ill.)
  • Haug, K., i Aftenposten, 10.05.1926, (ill.)
  • Strøm, C.W., i Dagbladet, 05.1926
  • Larsen, G., i Dagbladet, 05.1926, (ill.)
  • Schnitler, C.W., Kunsten og den gode form, (Kristiania, 1927, s. 294, 298
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 417, 492, 624, 630 (ill.)
  • Langaard, J. H., Samtida konst i Norge, Malmö, 1929, s. 17
  • Nidaros, 31.03.1930, (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1930, s. 200
  • Haug, K., i Aftenposten, 05.11.1930
  • Østby, L., Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo, 1934, s. 13, 56, 57, 70, 83, 110-13 (ill.)
  • katalog 26, Kunstnernes Hus, Oslo, Oslo, 1934
  • Adresseavisen, 05.03.1934, (ill.)
  • Sinding Larsen, H., i Aftenposten, 28.08.1934, (ill.)
  • Borgen, J., i Dagbladet, 08.1934, (ill.)
  • Aftenposten, 08.1934, (ill.)
  • Kunstrevyen, Oslo, 10.1934, (ill.)
  • Langaard, J., i Morgenbladet, 05.09.1934
  • Janson, G., i Oslo Illustrerte, 15.09.1934, (ill.)
  • Aamodt, A., i Arbeiderbladet, 09.1934
  • Haug, K., i Aftenposten, 09.1934
  • Hølaas, O., i Tidens Tegn, 09.1934
  • Skavlan, E., i Dagbladet, 08.03.1935, (ill)
  • Aamodt, A., i Arbeiderbladet, 08.03.1935
  • Thommessen, R., i Tidens Tegn, 08.03.1935
  • Østlandsp., 09.03.1935
  • Morgenbladet, 09.03.1935
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 09.03.1935
  • Aftenposten, 13.05.1935, (ill.)
  • Willoch, S., i Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register s. 219
  • Dagbladet, 14.09.1936, (ill.)
  • Arbeiderbladet, 17.09.1936, (ill.)
  • Aulie, R., i Tidens Tegn, 21.09.1936, (ill.)
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 22.09.1936
  • Willoch, S., i Aftenposten, 29.09.1936
  • Kielland, T. B., Bokbinderkunst, Oslo, 1937, s. 78, 176, 177, 180 (ill.)
  • Bang, E. Holmboe, i Julefest, Oslo, 1937, s. 2, 14-17 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1937, s. 575
  • Bonytt, 1942, s. 44
  • Holmboe, V. G. Faye, Slekten Holmboe, Oslo, 1944
  • Gran, H., Revold, R., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, register s. 93 (ill)
  • Eide, A., Åsgårdstrand, Bergen, 1946, s. 86
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Oslo, 1946, register s. 254
  • Nordlys, 24.12.1949
  • Alsvik, H., østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. årh., Oslo, 1951, bd. 1, s. 416-17, 418 (ill.)
  • Sundseth, A. B., Melhus, A. C., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 72-75 (ill.)
  • Johnsen, O. A., Tønsbergs historie, Tønsberg, 1954, s. 1036, 1046
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1955, bd. 2, s. 474
  • Grimelund, J. J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register og s. 259 (ill.)
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, s. 2, 84
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, reg
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 148
  • Bøe, A., Porsgrunds Porselænsfabrik, Oslo, 1967, register s. 327 (ill.)
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register
  • Laurin, C. (Red.), Scandinavian art, New York, 1968, s. 31, 465, 577, 578 (ill.)
  • Polak, A., Gullsmedkunsten i Norge, Oslo, 1970, s. 117
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 91, 208
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 259
  • Langaard, J. H., , Sigvald Bergesen d. y. samling, Oslo, 1971, s. 155 (ill.)
  • Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Tromsø, 1971, bd. 3, register s. 627 (ill.)
  • Beyer, E. (Red.), Norsk litteraturhistorie, Oslo, 1975, register bd. 6, s. 499 (ill.)
  • Opstad, J. L., David-Andersen, Oslo, 1976, s. 49, 50, 57 (ill.)
  • Rudie, G., En billedserie og dens opphavsmann, Byminner, Oslo, 1978, nr. 2, s. 23-36 (ill.)
  • Opstad, J. L., Norsk art nouveau, Oslo, 1979, (ill.)
  • Polak, A., Gammelt Porsgrund porselen, Oslo, 1980, (ill.)
  • Ørjasæter, T., Den norske barnelitteraturen gjennom 200 år, Oslo, 1981, register s. 253-265 (ill.)
  • Bøe, A., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 376, 385, 395, 401, 431, 443, 446, 447, 461, 462, 463 (ill.)
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv