Ved debuten på Høstutstillingen 1938 og på utstillingen i Kunstnerforbundet, Oslo 1943, viste H. arbeider i en moderat figurativ stil. I Jente som vasker seg (1945) merkes imidlertid en bevisst tilstramming og forenkling av formen, med kraftig markerte omriss. Stor oppmerksomhet vakte han da han i 1947 vant konkurransen om utsmykning av Akers herredshus (ferdig 1948) med Fossen, et motiv fra Akerselva med fabrikker, en bro, en mann i båt og ellers et landlig landskap, holdt i en kantet, stramt forenklet stil med svarte konturer og store fargeflater. Påvirkningen fra Picasso er tydeligere i andre samtidige bilder som Oppstilling med grønnsaker, Mor og barn og det sterkt geometriserte Gul låve (1948). Etter hvert myket han opp billedflaten. Rød figur i blå sofa (1949-50) markerer denne utviklingen. I bilder som Vinter ved Seinen (1952) og Pont d'Arcole (1952, Nasjonalgalleriet, Oslo) er fargen ennå dempet, med mye svart og grått. Men snart begynte en koloristisk frigjøring som i løpet av få år førte til en rik blomstring i hans kunst. På en utstilling i Galleri Moderne Kunst, Oslo i 1956 og i hans tre fjordbilder på Høstutstillingen 1957 er denne lysende, fargesterke kolorisme fullt utviklet. "Gjennom den konstruktive kunsts strenge krav om kunnen er jeg nådd til en periode hvor impresjonismen og norsk koloristisk landskapskunst betyr meget for meg", sa han i et intervju i 1965. Som impresjonistene malte han mest ute, direkte foran motivet. Naturen er alltid utgangspunktet, men det ferdige bilde blir en abstraksjon. Gjennom rendyrkingen og den sterke aksentuering av lys- og fargeinntrykkene søker han opplevelsen, selve essensen av naturen. Oftest drives abstraksjonen så langt at motivet bare skimtes. Med økende sikkerhet mestret han i årene fremover denne rike, blussende palett, gjerne forankret i et mettet svart. Oftest maler han landskaper som Vinterkveld i Oslo (1965, Nasjonalgalleriet), Bjørkeskog (1967, Nasjonalgalleriet), Gråvær, Cornwall (1970, Nasjonalgalleriet), Huldreberget (1972, Nasjonalgalleriet), Oktobersne (1976–77, Norges Bank), Valbykampen (1980), Krattskog (1981, Riksgalleriet) og Solnedgang i skogen (1981). H. maler også blomsterbilder, interiører og figurbilder, f.eks. Randi spiller (1960, Bergen Billedgalleri), og en rekke aktkomposisjoner som Karyatide (1969, Nasjonalgalleriet), Den aldrende Pan (1972-73) og Hvilende akt (1972). H.s sentrale stilling i samtidig norsk malerkunst er ytterligere markert gjennom hans utsmykningsoppgaver.