Store norske leksikon

Thorbjørn Lie-Jørgensen

  • maler
  • kunsthåndverker

Liv og virksomhet

Sjøbuer og båter, 1946. Nasjonalmuseet,

Lie-Jørgensen, Thorbjørn/BONO. Begrenset gjenbruk

Havet, 1950. Nasjonalmuseet,

Lie-Jørgensen, Thorbjørn/BONO. Begrenset gjenbruk

L.-J. hadde en solid håndverksutdannelse da han i 1922 reiste fra Notodden til Kristiania for å studere ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. I 1927 ble han ansatt som tegner hos David-Andersen, en stilling han hadde til 1939. Han fortsatte dessuten å tegne for David-Andersen på frilansbasis fram til sin død i 1961. I L.-J.s tidligste arbeider fra 1920-årene er innflytelsen fra læreren Jakob Prytz tydelig: enkle, stramme, klassisistiske former med en underordnet dekor eller dekket av emalje i sterke, klare farger. Et hovedverk fra denne tiden er det store siselerte fatet som var en gave til kronprinsparets bryllup i 1929 fra Marinens befal. L.-J. fant imidlertid snart sin personlige form. I 30-årene arbeidet han i et mykt, funksjonalistisk formspråk der sølvet fikk stå blankt og kjølig uten noen form for dekor. Til de viktigste arbeider fra denne tiden hører sjokolademuggen, formet som en noe flattrykt kule med en spenstig hank og tut (1934, Kunstindustrimuseet i Oslo og kunstindustrimuseum, Praha). Sølvet fra 30-årene peker direkte fram mot sølvarbeidene i 50-årene. Emaljearbeidene fra denne perioden utmerket seg ved sine store, myke former med guillochert mønster under moderne, sterke farger. Særlig står arbeidene laget til Verdensutstillingene i Paris i 1937 og New York i 1939 i en klasse for seg. Det maleriske aspektet er her fremtredende. I 40- og 50-årene markerte L.-J. seg som en av landets fineste sølvtegnere. Hans korpusarbeider viser både formfølelse og omtanke for materialet. Hans utkast gir et godt bilde av den følsomme formtegning, og overføring av tegningene til materialet krevde håndverkere med den samme formfølelse. I siste halvdel av 40-årene tegnet han en rekke toppstykker i norsk gullsmedkunst: mugger, vaser, serveringsgjenstander og kaffeserviser. Mange av utkastene ble utført først ti år senere og var da fremdeles aktuelle. I 1948 vant han 1. premie i konkurransen om dekorativt bordutstyr til Oslo rådhus. Blant en rekke fine emaljearbeider bør fremheves en gruppe mindre vaser, der L.-J. viser sine evner som kolorist.

Under den annen verdenskrig slo L.-J. også gjennom som maler. Til å begynne med hadde hans malervirksomhet begrenset seg til fritidssysler. I 1927 hadde han sluttet et nært vennskap med Bjarne Ness som kom til å gi ham viktige kunstneriske impulser. L.-J. begynte på Kunstakademiet hvor han studerte under Axel Revold fram til 1929, sammen med bl.a. Arne Ekeland, Kai Fjell, Finn Faaborg, Johs. Rian, Bjarne Rise, Tormod Sjaamo og Harald Kihle. Årene på akademiet falt sammen med hans gjennombrudd som gullsmed. Etter suksessen på utstillingen av norsk sølv i Stockholm 1929, reiste han til Paris hvor han studerte moderne fransk malerkunst. Han debuterte på Høstutstillingen i 1930 med fem gouacher fra Paris-oppholdet, sted- og miljøskildringer utført i et spontant og ekspressivt formspråk (Den blinde på Montparnasse og Notre Dame). I begynnelsen av 30-årene gjennomlevde L.-J. en kunstnerisk krise og brente 35 malerier. På Høstutstillingen i 1934 presenterte han flere store lerreter som viste at den dramatiske spenning fra debutarbeidene nå var underlagt strenge komposisjonsprinsipper med en gjennomarbeidet og romskapende koloritt. Hans første separatutstilling i Galleri Per høsten 1942 ble en av de store kunstneriske opplevelser under krigen og L.-J.s egentlige gjennombrudd som maler. Karakteristiske trekk ved bildene fra denne utstillingen utviklet han videre i de følgende år. Han omtolket motivene, landskap, figurbilder, portretter, interiører og bymotiver, til komposisjoner av klare harmoniske fargeplan. Sammenstillingen av fargeflater kunne få en dekorativ virkning samtidig som maleriene gav uttrykk for spontan malerglede. Enkelte bilder fra 40-årene preges av intens lyskraft som en følge av gjennomført harmonisering av fargene. Fra sommeropphold i Telemark og Numedal malte han en rekke landskaper og stavkirkeinteriører, og særlig i interiørbildene er detaljer underordnet det koloristiske uttrykk. I årene omkring 1940 var han opptatt av folkekunsten og de koloristiske verdier i eldre norske tekstiler og rosemaling. Hans studier gav impulser til en ny personlig fargeteori som etter hvert kunne spores i hans maleri. Fra sommeren 1945 tilbrakte han feriene på Sørlandet, i traktene ved Lillesand og fra 1951 i Brekkestø. I motsetning til hans tidligere pastose bruk av fargen, anvendte han i de første skisser fra Sørlandet mer tyntflytende farger. I utarbeidelsen av motivet i større lerreter lot han lerretstrukturen få virke sammen med fargene. De mørke fargetoner ble dype og glødende og de lyse, luftige og lette eks. Sjøbuer og båter (1946, Nasjonalgalleriet, Oslo) og Oksvika (1947, Bergen Billedgalleri). En rekke bilder fra disse årene har motiver av hav og horisont med sjøbuer og båter, knauser og svaberg, fortøyningspåler og staker, en varde eller et fyr. Han brukte disse billedelementene som faste temaer i stadig nye komposisjoner. I enkelte bilder rendyrkes naturformene til det knapt gjenkjennelige. Det store Havet (1958, Nasjonalgalleriet) har en fjern horisontlinje og en enhetlig koloritt av blått med innslag av grønt. L.-J.s siste sørlandsmotiver var preget av et friere, mer ekspresjonistisk formspråk med farger som gir assosiasjoner til rosemalingens klare og sterke fargeregister.

L.-J. var en originalt skapende kunstner både som gullsmed og maler, og som inspirerende lærer i ornamentklassen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i tyve år tilførte han brukskunstnere og malere verdifulle impulser.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Olga Mathilde Andersen (1881 - 1954)
  • Johan Marinius Jørgensen, seilmaker (1864 - 1936)

Gift med

  • 1927 med Marthe Longum

Utdannelse

Gullsmedlære hos Henrik Lund, Notodden 1914–18, svennebrev som gullarbeider; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania fra 1922 under Jacob Prytz; Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold 1927–29.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Telemark fylkes stipend 1922; Norges Gullsmedforbunds stipend ca. 1923–27; David-Andersens reisestipend 1929–30, -50; Deberitz' minnestipend 1949; Th. Fearnleys Minnestipend 1955; Studiereiser til Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike (bl.a. Paris) 1929–30; Frankrike 1937; Italia 1955.

Stillinger, medlemskap og verv

Tegner hos David-Andersen 1927–39, deretter tilknyttet som frilans til sin død 1961; overlærer Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1939–59 (sykmeldt fra 1955); Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; medlem Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1946–55; viseformann Oslo Kunstforening 1944–55; medlem Unge Kunstneres Samfunns jury 1939–43.

Priser, premier og utmerkelser

1. premie bordutstyret Oslo Rådhus 1948; 2. premie spisebestikk Oslo Rådhus 1948; GullmedaljeTriennalen, Milano 1954.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Alterutstyr til kirkene i Heddal, Ris (Oslo), Røa (Oslo) og Notodden
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Moss Billedgalleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Skiens Faste Galleri
  • Moderna Museet, Stockholm
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Kunstindustrimuseum Praha
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Norsk kulturråd
  • Riksgalleriet
  • Norges Bank
  • Mandal og Bryne kunstforeninger

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1930
  • Høstutstillingen, 1932
  • Høstutstillingen, 1934-1935
  • Høstutstillingen, 1937-1940
  • Høstutstillingen, 1945-1954
  • Høstutstillingen, 1956
  • Høstutstillingen, 1958
  • Nyere norsk kirkelig kunsthaandverk, Oslo, 1926
  • Landsutstilling i Bergen, 1928
  • Norsk gullsmedkunst 1929, Nationalmuseum, Stockholm, 1929
  • Expocision International, Barcelona, 1929
  • 10 Unga Norska Målare, Göteborgs Kunstforening, 1930
  • Internasjonal utstilling, Brussel, 1935
  • Verdensutstillingen i Paris, 1937
  • Vi kan, Oslo, 1938
  • Die 1. Internationale Handwerksausstellung, Berlin, 1938
  • Verdensutstillingen i New York, 1939
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Norsk brukskunst fra krigsårene, Oslo, 1946
  • God Konst, Göteborg, 1946
  • Ung norsk kunst, København, 1946
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Oslo, 1946
  • Unge Kunstneres Samfunn jubileumsutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1946
  • Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Stockholm, 1946-1947
  • Bergens Kunstforening, 1948
  • Norske tegnere, Oslo Kunstforening, 1948
  • Koloristerne, København, 1949
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, København, 1949
  • Hva vi kan, Oslo, 1950
  • Norsk brukskunst, Göteborg, 1951
  • Norsk brukskunstutstilling, København, 1951
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Norsk nutidskonst, Göteborg, 1951
  • Norsk emaljekunst i lyset, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1952
  • Exposiçao de Pintura e Gravura Norueguesa, Rio de Janeiro, 1952
  • Pittsburgh International, 1952
  • Hin Opinbera Norska Listsýning, Reykjavik, 1954
  • Unge Kunstneres Samfunn utstilling, Oslo Kunstforening, 1954
  • Design in Scandinavia, vandreutstilling USA, 1954-1957
  • Design in Scandinavia, vandreutstilling Canada, 1954-1957
  • Triennalen, Milano, 1954
  • Arte Nordica Contemporanea, Roma, 1955
  • H-55, Hälsingborg, 1955
  • Håndverksmessen, München, 1956
  • Contemporary Craft, New York, 1956
  • Gruppeutstilling Unge Kunstneres Samfunn, 1957
  • 5 malere, Gall. Per, Oslo, 1958
  • Oslo Kunstforening, 1958
  • Tre malere, Århus, 1958
  • Formes Scandinaves, Kunstindustrimuseum, Paris, 1958-1959
  • Norsk nutidskonst, vandreutstilling Sverige, 1958
  • Nordisk utstilling, Odense, 1959
  • Århus Permanente, 1959
  • Triennalen, Milano, 1960
  • 5 malere, Riksgalleriet vandreutstilling, 1961
  • Norske malere, Bergen kunstforening, 1963
  • Norske malere, Oslo kunstforening, 1963
  • Norwegische Gebrauchskunst, Kiel, 1966
  • Maihaugen, 1967
  • Oslo jubileumsutstilling, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1968
  • 13 kunstnere, Kunstnerforbundet, Oslo, 1970
  • Tegninger fra H. Hafstens saml., Nasjonalgalleriet, Oslo, 1971
  • H. Hafstens saml., Kunstnernes Hus, Oslo, 1975
  • David-Andersen - 100 år i norsk gullsmedkunst, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1976
  • Norsk malerkunst 1900–1940, Riksgalleriet vandreutstilling, 1978
  • Scandinavian Crafts, Tokyo, 1978-1979
  • Scandinavian Crafts, Kyoto, 1978-1979
  • Scandinavian Modern Design, New York, 1982-1983
  • Scandinavian Modern Design, Minneapolis, 1982-1983
  • Scandinavian Modern Design, Washington D. C., 1982-1983
  • Norwegen - Bildweberei und Email von der Jahrhundertwende bis zur Gegenwart, Hildesheim, 1982-1983
  • Norwegen - Bildweberei und Email von der Jahrhundertwende bis zur Gegenwart, Hamburg, 1982-1983
  • Norwegen - Bildweberei und Email von der Jahrhundertwende bis zur Gegenwart, Darmstadt, 1982-1983
  • Norwegen - Bildweberei und Email von der Jahrhundertwende bis zur Gegenwart, Amersfoort, 1982-1983

Separatutstillinger

  • Gall. Per, 1942
  • Gall. Per, 1948
  • Trondheim Kunstforening, 1958
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1960
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1975
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1962
  • Skiens Kunstfor, 1968
  • Bergens Kunstforening, 1976

Ikke Angitt

  • Håndverksmessen, München, 1955

Litteratur

  • Norsk sølv, Oslo, 1929, (ill.), katalog Kunstindustrimuseet
  • Vreim H., Norwegian Decorative Art To-day, Oslo, 1937, register (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 154 (ill.)
  • Revold R., Gran H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, register s. 96, s.90 (ill.)
  • Moen A., i Arbeiderbladet, 20.02.1948
  • Stenstadvold H., i Aftenposten, 24.02.1948
  • Parmann ø., i Morgenbladet, 25.02.1948
  • Dagbladet, 25.02.1948
  • i Verdens Gang, 01.03.1948
  • Moen A., Thorbjørn Lie-Jørgensen, Kunsten idag, 1949, hefte 4 s. 2–20 (ill.)
  • Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, register (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1950-1959
  • Morgenbladet, 03.10.1950
  • David-Andersen 1876–1951, Oslo, 1951
  • Norsk emaljekunst i lyset, Oslo, 1952, (ill.), katalog Kunstindustrimuseet
  • Finne, F., Thorbjørn Lie-Jørgensen, Kunst og Kultur, 1952, s. 237–54
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, register (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 159, 166 (ill.)
  • Aars, F., Norwegian Arts and Crafts - Industrial Design, Oslo, 1957, (ill.)
  • Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst, Stockholm, 1958, s. 140–41 (ill.)
  • Adresseavisen, 25.02.1958
  • Aarhus Stiftstidende, 10.03.1958
  • Moen, A., Barneskildringer i norsk maleri, Kunst i skolen, Oslo, 1959, s. 27–28 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 179–81 (ill.)
  • Revold, R., i Aftenposten, 15.03.1960
  • Clayhills, H., i Dagbladet, 24.03.1960
  • R. Kjellberg, Thorbjørn Lie-Jørgensen, Oslo, 1961, (ill.)
  • Zahle, E., Brukskunst i hjemmet, Oslo, 1961, s. 283
  • Malmanger, M., i Dagbladet, 27.11.1962
  • Norsk brukskunst, 1964, s. 46, årbok
  • Clayhills, H., 33 brukskunstnere, Oslo, [u.å.]
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register (ill.)
  • Malmanger, M., i Norsk kunst i dag, Oslo, 1967, s. 26, 30 (ill.)
  • Polak, A., Gullsmedkunsten i Norge før og nå, Oslo, 1970, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 12, spalte 451–52 (ill.)
  • Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 297, 302–04
  • Thorbjørn Lie-Jørgensen 1900–1961, Oslo, 1975, katalog Kunstnernes Hus
  • Koefoed, H. (Red.), Samling Halvdan Hafsten, Åtte norske malere fra mellomkrigsgenerasjonen, katalog Bergen Billedgalleri, Riksgalleriet, Oslo, 1975, s. [87] - [97] (ill.)
  • Egeland, E., i Aftenposten, 20.11.1975
  • Dæhlin, E. O., i Arbeiderbladet, 24.11.1975
  • Flor, H., i Dagbladet, 29.11.1975
  • Flor, H., i Bergens Tidende, 12.01.1976
  • Stabell,W., i Morgenavisen, 16.01.1976
  • Opstad J. L., David-Andersen - 100 år i norsk gullsmedkunst, Oslo, 1976, register
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 654
  • Østby, N., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Scandinavian Crafts, Tokyo, 1978, katalog The National Museum of Modern Art
  • Opstad, J. L., Vi kan og Tråden tas opp igjen, Oslo-sølv i 400 år, Oslo, 1979
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 594
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register (ill.)
  • Scandinavian Modern Design, New York, 1982, register
  • Norwegen - Bildweberei und Email von der Jahrhundertwende bis zur Gegenwart, Münster, 1982, katalog
  • Bonytt, 1942, s. 185–86, 188
  • Bonytt, 1943, s. 77, 134, 137–39, 188
  • Bonytt, 1944, s. 34
  • Bonytt, 1945, s. 25–26
  • Bonytt, 1946, s. 9, 104–05, 201–02
  • Bonytt, 1947, s. 27–28, 151, 217
  • Bonytt, 1950, s. 74, 169
  • Bonytt, 1951, s. 80–82, 140
  • Bonytt, 1952, s. 169
  • Bonytt, 1955, s. 215, nr. 1 s. xxx
  • Bonytt, 1956, nr. 1 s. xxs. 99–100
  • Bonytt, 1958, s. 35, 219, nr. 2 s. 20
  • Bonytt, 1959, s. 165–69, 209, nr. 10 s. 31
  • Bonytt, 1960, s. 198
  • Bonytt, 1961, s. 185–86, nr. 2 s. x, nr. 11–12 s. VIII
  • Bonytt, 1962, s. 96, nr. 2 s. I
  • Bonytt, 1964, s. 91
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 63
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 194
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 63
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 199
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 53
  • Kunsten idag, 1947, hefte 2 s. 59 (ill.), hefte 4 s. 50 (ill.)
  • Kunsten idag, 1948, hefte 5 s. 61 (ill.)
  • Kunsten idag, 1949, hefte 11 s. 50 (ill.), hefte 12 s. 2–19 (ill.)
  • Kunsten idag, 1952, hefte 21 s. 44 (ill.)
  • Kunsten idag, 1954, hefte 29/30 s. 50–53
  • Kunsten idag, 1960, hefte 51 s. 44 (ill.)
  • Kunsten idag, 1961, hefte 55 s. 40–41 (ill.)
  • Gullsmedkunst, 1925, s. 8
  • Gullsmedkunst, 1927, s. 55
  • Gullsmedkunst, 1929, s. 51, 101–102, 173
  • Gullsmedkunst, 1931, s. 2–4, 13–14
  • Gullsmedkunst, 1932, s. 13–14
  • Gullsmedkunst, 1933, s. 93
  • Gullsmedkunst, 1935, s. 17
  • Gullsmedkunst, 1937, s. 45
  • Gullsmedkunst, 1938, s. 151
  • Gullsmedkunst, 1939, s. 151, 155
  • Gullsmedkunst, 1946, s. 64
  • Gullsmedkunst, 1947, s. 138–39
  • Gullsmedkunst, 1948, s. 99
  • Gullsmedkunst, 1950, s. 89, 95
  • Gullsmedkunst, 1951, s. 117
  • Gullsmedkunst, 1953, s. 123–25
  • Gullsmedkunst, 1955, s. 156–57
  • Gullsmedkunst, 1960, s. 46–48, 158
  • Gullsmedkunst, 1961, s. 25, 70
  • Gullsmedkunst, 1962, s. 27
  • Gullsmedkunst, 1963, s. 127
  • Gullsmedkunst, 1964, s. 106
  • Gullsmedkunst, 1968, s. 175