Liv og virksomhet

Som bokkunstner forener E. artistisk begavelse, fantasi, kyndighet i trykkteknikk og omhyggelig utførelse i samarbeid med trykkere. Han illustrerer fortrinnsvis sine egne tekster, billedbøker, barneviser og sammenhengende fortellinger. Han har vært sterkt opptatt av billedbøkenes demokratisering, å skape kvalitetsbilledbøker uten at prisen blir for høy, noe han med sin innsikt i trykkteknikkens muligheter har særlige forutsetninger for. Han gjorde i 1940-årene en rekke forsøk med billige, men kunstnerisk verdifulle småbøker. Med sikker hånd komponerer han hvert bilde inn på boksiden og nytter fargesidene helt ut, slik at det kan bli forholdsvis store bilder i en liten bok. Han arbeider stadig videre på sine bøker og sender de beste av dem ut i nyillustrerte utgaver, f.eks. Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen fra 1953, nyillustrert og i farger i 1978. Førsteutgaven var illustrert med strektegninger som fint slynger seg inn i teksten til en harmonisk bokside. E.s største suksess er Folk og røvere i Kardemommeby fra 1955 med replikker som er blitt folkeeie på linje med ordspråk. De virtuose illustrasjonene i det høye formatet bygger seg opp som scenebilder, og E. laget en teaterversjon i 1956. Skuespillet oppføres stadig på innenlandske og utenlandske scener. Han tegnet kostymeskisser og malte dekorasjoner til Folk og røvere og Klatremus til oppførelsen på Nationaltheatret, og var ansvarlig for scenografien ved oppførelse på Operaen i Stockholm, Dramaten i Stockholm og andre teatre i de fem nordiske land. E. malte også dekor og tegnet kostymer til Riksteatrets oppsetting av Folk og røvere og Musikantene kommer til byen. Thorbjørn Egners lesebøker for den 9-årige skole omfatter 16 bind (1950–68). De to første bindene illustrerte han selv med tindrende, fargeglade, helsides flerfargetrykk og strektegninger dels i svart, dels i én farge. Illustrasjonene har følsomhet i streken og en fint avstemt fargeskala. I de følgende bind deltar han som illustratør, men trekker dessuten inn en rekke av våre fremste illustratører som Chrix Dahl, Kåre Espolin Johnson, Ørnulf Ranheimsæter. De innbyrdes meget forskjellige illustratører underordner seg både den samlede helhet og bokverkets grunnleggende idéinnhold. Leseverket fremstår som en kavalkade over norsk illustrasjonskunst og betegner et gjennombrudd for norsk barnebokillustrasjon.

Fram til 1948 utførte Egner en rekke grafiske arbeider og markerte seg i første rekke innen norsk tresnittkunst. Strykebrettet er trykt med de originale treklosser i Kunsten i dag, hefte 4, 1947/48.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Anna Hansen
  • Magnus Egner

Gift med

  • 1937 med Annie Eliasen

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo (før: Den kgl. Tegneskole) under Eivind Nielsen og Per Krohg 1933–34; privatelev hos Pola Gauguin i fargetresnitt 1943/44; hos Chr. Sørensen på grafisk anstalt i Danmark okt.-nov. 1945.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Tegnerforbundet stipend 1948; studiereise Italia, Algerie, Marokko 1949; Italia 1954; Spania, Marokko, Frankrike, Italia, Hellas 1963–64; Rhodos 1972; Kreta 1977.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Tegnerforbundet, formann 1945–48; Unge Kunstneres Samfunn; BKF; Forening Norske Grafikere; Den norske forfatterforening, styremedlem 1967–70; Norske Dramatikere, styremedlem 1970–76; medlem Norsk kulturråd 1967–74; styremedlem i Fondet for dansk-norsk samarbeid 1962.

Priser, premier og utmerkelser

Adm. Hammerichs ærespris 1962; Bokkunstprisen 1963 for lesebøkene; 4 ganger Kirke- og Undervisningsdepartementets pris for barnebøker og illustrasjoner; flere av lesebøkene utvalgt blant Årets vakreste bøker; Klara Lachmanns fonds ærespris 1972; St. Olavs Orden 1972; Dansk Tandlægeforenings ærespris "Abelone" for Karius og Baktus; Oslo bys kulturpris 1975.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Borgarsyssel museum, Sarpsborg
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Nationalmuseum, Stockholm

Illustrasjonsarbeider

  • Gamle hus i Vågå, Oslo 1943 og 1944
  • H.E. Kinck: Hvitsymre i utslaatten - og tre andre noveller. Privatutgave i 100 nummererte eksemplarer med håndtrykte fargetresnitt av Egner, Oslo 1944
  • Opptegnelser efter A.E. Vang - privattrykk, festskrift til Jonas Skougaards 50 års dag 1946. Illustrert med originaltresnitt. Oslo 1946
  • Johan Jorne: Det hendte ikke noe. Illustrert med originaltresnitt. Oslo
  • Egner, Gjelseth, Prøysen, Siem (red): Den røde store viseboka, Oslo 1954
  • D.s.: Den blå store viseboka, Oslo 1956
  • D.s.: Den gule store viseboka, Oslo 1969
  • Se dessuten eget forfatterskap
  • 5 litografier med motiver fra Kincks noveller utgitt som grafisk mappe i Danmark 1946, med forord av Broby-Johansen

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Teatermuseum, Filmhuset, Stockholm, 1973
  • Nasjonalgalleriet, 1975-1976
  • Riksgalleriet, 1977-1978

Kollektivutstillinger

  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1945-1949
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, 1946
  • Nordisk utstilling, København og Stockholm, 1947

Portretter

  • Tegning av Gösta Hammarlund, Dagbladet 13.3.1953
  • Tegning av Ulf Aas, gjengitt i H.L. Tveteraas og F. Matheson: En bok om Thorbjørn Egner, Oslo 1972, s. 141

Eget forfatterskap

  • Barneboka 1940, Oslo, 1940, (sammen med S. Winsnes)
  • Den Nye Barneboka 1941, Oslo, 1941, (sammen med S. Winsnes)
  • Småfolk, Oslo, 1942
  • Ola-Ola som alle dyra var så glad i, Oslo, 1942
  • Truls og Kari, Oslo, 1941
  • Truls og Kari i den digre skauen, Oslo, 1942
  • Truls og Kari kommer til den store byen, Oslo, 1943
  • Malermester Klattiklatt, Oslo, 1941-1945
  • Jumbo som dro ut i verden, Oslo, 1944
  • Jumbo som dro ut i verden, Oslo, 1976, ny utg.
  • Da Per var ku, Oslo, 1944
  • Da Per var ku, Oslo, 1976, ny utg.
  • Hesten, kua og de andre, Oslo, 1945
  • Stormen, Oslo, 1946, (ungdomsbok)
  • Ole Jakop på bytur, Oslo, 1947
  • Ole Jakop på bytur, Oslo, 1976, ny utg.
  • Telleboka, Oslo, 1947
  • Telleboka, Oslo, 1976, ny utg.
  • Karius og Baktus, Oslo, 1948
  • Karius og Baktus, Oslo, 1958, ny utg.
  • Tretten viser fra barnetimen, Oslo, 1951
  • Nye viser fra barnetimen, Oslo, 1952
  • Bamsefar og andre viser fra barnetimen, Oslo, 1971, en senere utgave av Nye viser fra barnetimen
  • Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, Oslo, 1953
  • Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, Oslo, 1978, ny utg.
  • Doktor Dyregod, Oslo, 1954, Gjenfortalt og illustrert H. Loftings bok
  • Folk og røvere i Kardemomme by, Oslo, 1955
  • Tommy og elefanten, Oslo, 1958, (Tekst H.G. Wells og T. Egner)
  • Kaptein Sorte Bill og andre viser, Oslo, 1973
  • Thorbjørn Egners lesebøker, Oslo, 1950-1968
  • Alle bøker er illustrert av forfatteren

Litteratur

  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1979
  • Melhus, A.C., Sundseth, A.B., Norsk Illustrasjonskunst 1850-1950, Oslo, 1952, s. 40-42
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1955, bd. 2, s. 320
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 56
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1969, bd. 5, s. 318
  • Tveteraas, H.L., F. Matheson, En bok om Thorbjørn Egner, Oslo, 1972, (red.)
  • Hagemann, S., Barnelitteratur i Norge 1914-1970, Oslo, 1974, s. 226-236
  • Beyer, E., Norges litteratur, Oslo, 1975, bd. 5, s. 508, (red.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 228
  • Lexicon der Kinder und Jugendliteratur, Weinheim und Basel, 1977, bd. 2, s. 581
  • Jo Tenfjord, En gratulasjon til Thorbjørn Egner, Bokbladet, 1963, nr. 2
  • Matheson, F., Illustrasjonskunst, Kunst og Kultur, 1967, s. 307
  • Askeland, J., Thorbjørn Egner som tegner-barnebokillustratør, grafiker og scenograf, 1977, katalog Riksgalleriet
  • Dagbladet, 07.06.1950
  • Dagbladet, 18.08.1951
  • Dagbladet, 12.11.1951
  • Dagbladet, 24.11.1952
  • Dagbladet, 16.11.1953
  • Dagbladet, 17.10.1955