G. vokste opp i et religiøst miljø og i barneårene ble hans interesse for tegning og maling, stimulert først og fremst gjennom familiens illustrerte bibel. I ungdommen vanket han hos Bjarne Hansen, der han senere ble elev. Etter utdannelse og giftemål bosatte han seg i Stavanger, først i Bjerksted, fra 1936 i Paradis. I slutten av 1920-årene og begynnelsen av 30-årene laget G. en rekke bilder fra fabrikk- og arbeiderstrøk, som Ølvognen (1929) og Kortspillerne (1930). Han benyttet seg av et kubistpåvirket, konstruktivt formspråk, og en mettet, ofte litt disig koloritt. Mot slutten av 30-årene ble formene noe mer oppløst, og fargene lysere og rikere. Etter hvert kom han til å dyrke en lett abstrahert form som gav billedflaten et oppløst uttrykk. G. hadde en stor motivkrets, men var først og fremst landskaps- og portrettmaler. Landskapsbildene har ofte motiv fra Jæren (Skeie) eller Fundingsland, Ryfylke. Portrettene spenner fra små skisser av barn til store representasjonsportretter. G. drev hver høst i årene 1942–49 malerskole i sitt hjem.