Store norske leksikon

Thomas Olsen Blix

  • kontrafeier
  • bilthugger
  • lakkerer

Liv og virksomhet

B. har vært influert både av Hedmarkskunsten og Christianiakunsten. Impulser fra Hedmarkskunsten må han ha fått allerede som barn, da hans far forærte en altertavle, skåret av Johannes Skråstad, til Hof kirke og Våler kirke, Solør. Muligens ble B. utdannet i Christiania. En signatur TOS på en engel på Oslo Domkirkes altertavle fra 1699 kan stå for Thomas Olsen. I 1703 hadde han oppdrag for Hunn kirke med å staffere altertavlen som Lars Borg hadde skåret. Til stafferingen brukte han oljefarger samt gull og sølv. To år senere stafferte og "renoverte" han prekestolen i Nes, Hedmark. Det er i det hele tatt hans virksomhet som maler som er best dokumentert.

I årene 1712–14 må B. ha vært i Telemark, for fra 1713 er det bevart en rekke rosemalte ølboller som er signert av ham. Han har tydeligvis hatt oppdrag med å dekorere kirkene i Vinje, Nesland og Kviteseid og har tatt på seg å male ølboller samtidig. I de kirkelige dekorasjonsarbeider bruker han gjerne en enkel fargeskala, rødt, oker og blågrått. Fargene ligger på hvit bunn og fremheves av kraftig kontur. Utførelsen er grov og tildels sleivet. Den revne stavkirken i Nesland hadde omfattende dekorasjoner fra 1713. Disse er beskrevet av Magnus B. Landstad som bl.a. nevner en nattverdfremstilling. Antagelig er det resten av denne som sees på noen bevarte planker fra stavkirken i Fylkesmuseet, Skien. Videre er bevart en 4-kantet døpefont med malte ranker på sidene. En lignende font med tilsvarende dekor er bevart fra stavkirken i Vinje. Likeledes er det noen sekundært anvendte stavkirkeplanker i Vinje nye kirke som har rester av en dommedagsfremstilling.

I Kviteseid kirke, som ble dekorert 1714, er kortakets rankedekor bevart, likeledes et veggpanel med rankemaling. Utførelsen er sleivet, og rankene er tørre og butte i formen. Likevel har de tydelig påvirket dekorering av kister i Telemark senere på 1700-tallet.

Som maler har B. hatt stor betydning gjennom sine malte ølboller, hvor noe av folkekunstens frodighet slår igjennom. Her har B. bl.a. tatt opp en spesiell dekorasjonsstil med inndeling av geometriske bånd, med ringer og med rosetter i ruter. Dette mønsteret ble flittig brukt av andre Telemarks-malere senere. Videre felte han ofte inn medaljonger med billedscener, undertiden portretter av kongelige personer eller av riddere, andre ganger våpen og insignier, til dels malte han byprospekter. Enkelte av bollene har innskrift både på dansk-norsk og latin. 2 av bollene er i Nordiska museum, Stockholm, hvor det også er en stor øse dekorert av B. En ølbolle er på Norsk Folkemuseum. I alt har Øystein Vesaas registrert 10 ølboller som er malt av B. Vesaas ser også døpefonten i Hegland kirke (1715) som et arbeid av B. Her er gjengitt ranker som ligger nær opp til hans stil, samt en fremstilling av Jesu dåp. Den siste er en temmelig banal gjengivelse etter stukket forlegg. Også i andre malerier som enten er signert av B. eller tillagt ham som sikre, er figurstilen temmelig maniert og banal i utførelse. Det gjelder en votivtavle i Nykirke, Vestfold (1722) hvor rammen har rankemaling med billedscener i medaljonger, videre malerier i altertavlene i Råde og Nannestad kirker. Råde-maleriet som gjengir nattverden, er signert av B. i 1725. Muligens har B. også dekorert i Bjerke kirke og i Hurdal kirke, begge Akershus. Tradisjonen om B. som bilthugger bygger på en opplysning fra 1851 ved klokker B. Svendsen. Han omtaler et trebrett ved siden av prekestolen i Gamle Aker kirke. Brettet hadde en lang religiøs innskrift som endte med følgende: "Thomas Blixius Sculpsit et pinxit MDCCXV." Brettet er senere forsvunnet, men opplysningen har ført til at prekestolen betraktes som et verk av B. Men også kirkeregnskapet for Råde kirke 1725 synes å bekrefte at B. også var bilthugger. Det heter der at B. utførte en ny "crone" over fonten i tillegg til at han stafferte altertavlen og døpefonten.

Ut fra prekestolen i Gamle Aker fra 1715 har Roar Hauglid henført diverse skårne arbeider til B.: døpefonten fra Gamle Aker kirke (Norsk Folkemuseum), prekestolen i Nykirke, Buskerud, prekestol og døpefont i Sigdal kirke (1720), døpefontene i Svarstad og Hillestad kirker (1720-årene), prekestol- og døpefonthimlingene i Skjeberg, døpefontskålen i Svenes kirke, Oppland, og antagelig rester av døpefonthimling i Hof kirke, Vestfold. Videre har Hauglid regnet altertavlen i Rygge for å være i alt vesentlig utført av Blix, men fullført av en svenn i 1731.

Som bilthugger har B. først og fremst markert seg som kunstner ved sin frie og frodige akantus, hvor et broket hele av blader og blomster dekker flaten. En typisk detalj i hans arbeider er den kraftige, skjelldekkede stilken som mange av blomstene har. Felles for prekestolene er en medaljong i bladkrans midt på korpus. Skurden på prekestolen i Gamle Aker understrekes av bemalingen som er i friske farger, og vitner om at kunstneren også var maler. Muligens har B. også malt prekestolen fra Tune kirke (Norsk Folkemuseum), som er malt med grønt, rødt og blått foruten sølv og gull.

Svakere, kunstnerisk sett, er de skårne døpefontfigurene som er tillagt B. De er temmelig stive og grovt formet. Foldekastene er markert med grove snitt.

B. var fargerik i mer enn én forstand. Han står i en eiendommelig mellomstilling mellom de profesjonelle laugskunstnere og rene folkekunstnere. På sett og vis kan han plasseres sammen med prestekunstnere, prestesønn som han var. De latinske sentenser som han ofte brukte, vitner også om hans akademiske tilknytning.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Oluf Blix, sogneprest
  • Birgitte Pedersdatter Høland

Gift med

  • 1720 med Mette Malene Harder

Bosatt (pr 1982-1986)

B. kjøpte gården Stusrød i Slagen.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Oslo Domkirke (altertavle (?) 1699)
  • Hunn kirke (1703)
  • Nes kirke, Hedmark (1705)
  • Kirker i Vinje
  • Nesland
  • Kviteseid (rester av dekorasjoner fra 1712–14)
  • Hegland kirke (døpefonten, 1715)
  • Gamle Aker kirke (prekestolen, 1715)
  • Sigdal kirke (prekestol og døpefont, 1720)
  • Svarstad kirke
  • Hillestad kirke (døpefontene, 1720-årene)
  • Nykirke, Vestfold (votivtavle, 1722)
  • Råde kirke (maleri i altertavle, del av døpefont, 1725)
  • Nannestad kirke (maleri i altertavle, 1725)
  • Svene kirke (døpefontskål)
  • Rygge kirke (altertavle, fullført av svenn i 1731)
  • Representert i Fylkesmuseum, Skien
  • Nordiska museum, Stockholm
  • Norsk Folkemuseum

Litteratur

  • Fett, H., Bilthuggere i Kristiania, (Kristiania, 1903, s. 11–12
  • Kunst og haandverk, Festskrift til Johan Bøgh, (Kristiania, 1918, s. 23
  • Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, s. 245, 304
  • Sem og Slagen bygdebok, Tønsberg, 1948, bd. 1, s. 966–67, (red. O.A. Johnsen)
  • Hauglid, R., Akantus, Oslo, 1950, register bd. 3, s. 367
  • Landsverk, H., Frå biletverda i folkekunsten, By og Bygd, Oslo, 1952-1953, s. 40
  • Vesaas, Ø., Rosemaaling i Telemark, Oslo, 1954, bd. 1, register s. 206
  • Skirbekk, H., Thomas Blix (Folkekunstens Michelangelo), Årbok for Glåmdalen, 1959, s. 20–27
  • Norges Kirker, Østfold, Oslo, 1959, register bd. 2, s. 349, spalte 1
  • Akershus, Oslo, 1969, bd. 1, s. 124, 154, bd. 2, s. 388
  • Skirbekk, H., Kunst og litteratur, Øvre Solør alminnelig historie, Flisa, 1973, s. 231–37
  • Christie, S., Den lutherske ikonografi i Norge, Oslo, 1973, bd. 1, s. 51, bd. 2, s. 97, 102, 250, 254