H. begynte som kontorist i Tønsberg, men 20 år gammel drog han til Oslo for å bli maler. Han tilhørte det første kull av elever ved Statens Kunstakademi. I 1910 debuterte han med et realistisk pikeportrett i helfigur, Ung dame, et bilde med sikkerhet i tegning og koloritt. Sammen med Guido Schjølberg drog han til Paris og Spania i 1912. Påvirket av den moderne kunst han så ble hans form løsere, strøket bredt og dekorativt og fargebruken friere. Av stor betydning for hans formspråk var vennskapet med Kristen Holbø. Motivene var landskaper, stilleben, figurbilder og portretter, og han gav dem sjelden en personlig utforming. H. ønsket å fastholde det umiddelbare førsteinntrykk av motivet, og dette skjedde på bekostning av en bevisst gjennomarbeidet komposisjon og koloritt. Fra 1920 malte han hovedsakelig på Tjøme, men også i Gudbrandsdalen, på Lillehammer og i Tønsberg. En dekorasjon i Tønsbergs Blads kantine (1931) skildrer arbeidet i setteri og trykkeri, distribusjon og avislesere. Stilen er forenklet realisme. I 30-årene fikk nye impulser ham til å søke en strengere form. Han malte sterkt forenklede stemningslandskaper i en avdempet mørk koloritt, f.eks. Grågås (1936). Etter krigen arbeidet han i en kortere periode i et abstrakt formspråk. Sentralt i H.s produksjon står en rekke portretter hvor han viser god karakteriseringsevne. På 1920- og 1930-tallet arbeidet H. for Tønsbergs Blad som avistegner. Han har også levert humoristiske tegninger til Tidens Tegn og Verdens Gang. Sine senere år tilbrakte H. i Karlsvik i Sverige.