B. hadde sin første separatutstilling med malerier i Bergen Kunstforening i 1945, og samme år debuterte han på Høstutstillingen med tre grafiske blad. Det ble nokså snart klart at grafikken var hans naturlige felt innen billedkunsten. Innen grafikken er det utvilsomt fargetresnittene som utgjør hans betydeligste innsats, preget som de er av en djerv anvendelse av skjæreteknikk og farger. Fargetresnittene har ofte noe av folkekunstens naive sjarm og fargeglede.
I mange tilfeller kan det være nærliggende å gripe til betegnelsen nasjonalromantikk i forbindelse med norsk billedkunst fra perioden omkring fredsåret 1945, og B. sluttet med entusiasme opp om denne tendensen: både stabbur og spillemenn stod på repertoaret. Billedtitelen Drømmen om kvinnen kan også tjene som nøkkel til B.s billedverden. Den nærmest naivistiske tegningen faller naturlig sammen med det romantiske innholdet. Iblant gir de også minnelser om nyromantikkens stemningssøkende naturtilbedelse. (B. har også utgitt bl.a. en novellesamling, en diktsamling og en barnebok, alle illustrert av ham selv.)
Fra slutten av 1940-årene ble B. mer og mer opptatt av opplysnings- og lærervirksomhet, først som reiseleder for Statens vandreutstillinger og senere for Riksgalleriet. Han ble i 1954 formingslærer og i 1956 leder for den første kunstlinjen på et norsk gymnas. Samtidig har han virket som kritiker og skribent. Etter hvert tok denne virksomheten, sammen med arbeidet for Skoleteateret i Bergen, som han stiftet i 1947, mer og mer av hans tid, og omkring 1960 erklærte han at han ikke lenger betraktet seg som aktiv billedkunstner. I 1959 stilte han for siste gang ut på Høstutstillingen.
