L. gikk først i malerlære i Kristiania og var samtidig elev ved Den kgl. Tegneskole, Kristiania. Hans første kjente arbeider er landskaper fra 1897–98 med motiver fra Spydeberg og Vestre Aker. Han ble tidlig støttet av Olaf Schou, som kjøpte hans bilde Fra ytre Sogn (Nasjonalgalleriet, Oslo) på Høstutstillingen i 1902. Dette liksom En sommerskisse (ca. 1900, Oslo kommunes kunstsamlinger) har tidens dypstemte, stemningssøkende tone og brede, skissemessige behandling. L. traff Edvard Munch i Berlin i 1902, og Munchs malerier og grafikk, særlig tresnittene, ble i de kommende år hans viktigste forbilde. Yndlingsmotiver var drømmende, hvitkledde unge kvinner i grønne parklandskaper, strandbilder med lekende barn, danske landskaper med mykt svungne linjer. Han malte også en del portretter, f.eks. Kunstnerens første hustru (1906, Nasjonalgalleriet og Rolf Stenersens Samling). Særlig det siste, der hun sitter i helfigur, er en utpreget Munch-komposisjon med modellens ettertenksomt drømmende holdning. Av hans forfatterportretter skal nevnes Axel Borge (1909), Fredrik Parelius (1910), Olav Kringen og den islandske dikter Gunnar Gunnarson. Etter 1910 forsøkte L. å skape seg en posisjon i Danmark. Han oppholdt seg i 1911 på Amager og kom her i kontakt med samleren Alfred Simonsen, som ervervet ca. 20 av hans arbeider, deriblant Den røde dame (1904). Han var også ofte på Jylland (Lemvig), og utstilte på Jubileumsutstillingen 1914 Bondegård ved Vesterhavet. L. ble i disse årene høyt vurdert av norske kritikere. Men han stagnerte tidlig, og malte på grunn av sykdom lite i sine siste 10–15 år. Hans siste produktive år syns å ha vært 1921; på minneutstillingen i 1930 ble det vist 5 landskaper fra dette året. Foruten landskaper og portretter malte han enkelte aktstudier, interiører og stilleben. L. virket i yngre år som grafiker og utførte bl.a. en rekke summariske mannshoder i tresnitt (1904, Nasjonalgalleriet), enkle stemningslandskaper og en mappe på 5 blad, Fra Akershus (1906).