F.s kunstneriske virke er knyttet til Egersunds Fayancefabrik. Han var ansatt på fabrikken i mange år før han fikk prøve seg på malersalen. Det ble avgjørende for ham at keramikeren Andreas Schneider oppholdt seg ved fabrikken i en periode og tegnet mønstre omkring 1912. F. fikk i oppdrag å male Schneiders mønstre, og under Schneiders ledelse utviklet hans talent seg. Snart utformet han selv mønstre, og i 1918 ble han kunstnerisk leder for fabrikken. På brukskunst-utstillingen Nye Hjem i 1920 var F. ansvarlig for mønstrene til fabrikkens kolleksjon. De vakte stor oppmerksomhet og anerkjennelse. Som en forberedelse til denne utstillingen hadde han på oppfordring av Thor Kielland vært på Kunstindustrimuseet i Kristiania for å studere bl.a. norsk 1700-talls fajanse. Resultatet ble flere mønstre som var mer eller mindre kopier av mønstre fra Herrebø og Drammens fajansefabrikker og fra kinesisk porselen. F. lot seg inspirere av mange kilder. I 1920 var denne fremgangsmåte helt i tråd med Foreningen Brukskunsts ideologi, og F.s Egersundmønstre vakte stor begeistring. Men da den neste store mønstring fant sted på Landsutstillingen i Bergen 1928 var F.s frodige og livlige dekorer passé, og F. fikk kritikk fordi hans mønstre var for lite rasjonelle og ikke utformet med tanke på masseproduksjon. Blant F.s mange malte mønstre kan servismønstrene Blaa blomst (1914) og Papegøye (1924) nevnes. F. modellerte også små figurer i leire som f.eks. Sirkusklokken i Kunstindustrimuseet i Oslo (1938).