Liv og virksomhet

B. ble stabskaptein i Ingeniørbrigaden 1819; lærer i bygningsklassen ved Den kgl. Tegneskole 1819–22; kaptein 1834; sjef for Trondheim Ingeniørdetachement 1835–43; lærer ved Den militære Høiskole i bl.a. befestnings- og bygningskunst 1845–61; oberst i Arméen 1853; oberstløytnant i Ingeniørbrigaden 1857; generalmajor og sjef for Ingeniørbrigaden 1861. B. deltok i en rekke kommisjoner for befestningsanlegg og laget selv bl.a. planene for fortet Den norske løve

ved Horten, som han også utførte. Hans planer for befestningen av Kaholmen (Oscarsborg) ble i hovedtrekkene lagt til grunn ved utførelsen. B. er kjent som arkitekt fra sin tid i Trondheim. Arbeidene der representerer både enkel, dekorfattig trearkitektur og streng, klassisistisk pussarkitektur. Hans lærebok i bygningskunst fra 1848 gir anvisning på en rekke av tidens nyeste konstruktive frembringelser, men er på det stilmessige plan solid forankret i klassisismens akademiske tradisjon. Læreboken ble benyttet ved militære læresteder både i Sverige og Danmark, men fikk også stor utbredelse blant sivile arkitekter og byggmestre i Norge. I 1863 ble store deler av boka ansett som foreldet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Ole Jacob Broch, løytnant (1758 - 1805)
  • Else Jørgine Sparre (1770 - 1828)

Gift med

  • 1819 med Josepha Unger

Utdannelse

Krigsskolen 1808–10, eksamen Den militære Høiskole 1819.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Offentlig stipend 1843–44 for å studere militærvitenskapelige emner, hovedsaklig befestningskunst i Tyskland, Frankrike, Østerrike, Belgia og Nederland; fulgte i flere måneder bl.a. forelesninger ved Collége de France; og Conservatoire des arts et métiers i Paris.

Stillinger, medlemskap og verv

B. var medlem av direksjonen for Kunst- og Tegneskolen i Christiania fra 1819, formann 1851–63; i flere år medlem av direksjonene for Nasjonalgalleriet, Oslo; og Christiania Kunstforening; medredaktør av Polyteknisk Tidsskrift 1854–61.

Priser, premier og utmerkelser

Mention honorable for modell til befestningssystem (kombinasjon av bastion- og kaponnieresystemet) ved Verdensutstilling i Paris 1855; Ridder av Sverdorden 1839, kommandør 1858; R.St. Olavs Orden 1848; Ridder av Dannebrogsorden 1849.

Utførte arbeider

  • Alle i Trondheim. Skansevakten, Kongens gt. 97 (1837)
  • Gamlehjemmet, opprinnelig Det nye Fattighus, Kongens gt. 91 (1843)
  • Antagelig Frue Sogns Almueskole, Olav Trygvasons gt. 17 (ca. 1841)
  • Dessuten en rekke befestnings- og broanlegg
  • Hospitalet Trondheim (1843 - 45)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Verdensutstilling i Paris, 1855

Portretter

  • Malt av Christiane Schreiber 1858 (Forsvarets høyskole)
  • Malt av Johan Gørbitz (Oslo Militære Samfund)
  • Malt av Knud Bergslien 1862 (Forsvarets høyskole)
  • Byste i marmor av Christopher Borch (Nasjonalgalleriet, Oslo og Oslo Militære Samfund)

Eget forfatterskap

  • Lærebog i Bygningskunsten. Nærmest bestemt for den militære Høiskoles Elever, Christiania, 1848, 2 bd. +p pl.bd.
  • Rapport over Iakttagelserne under en Reise i Udlandet 1843, Norsk Militær Tidsskrift XVIII, 1855, s. 176__mdash;214

Litteratur

  • Norsk Militær Tidsskrift, 1863, s. 589–612 (nekrolog)
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1864, s. 54–55
  • Halvorsens, J. B., forf.-lex., (Kristiania, 1885, bd. 1, s. 458–61
  • Anker, C. J., Katalog over malede Portræter i Norge, (Kristiania, 1886, s. 18
  • Deichmanske Bibliotek (Utg.), Register til norske tidsskrifter, (Kristiania, 1911, bd. 2, s. 94, Biografi
  • Krogvig, A., Fra den gamle Tegneskole, (Kristiania, 1918, s. 59–60 og 109
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1925, bd. 2, s. 196–97
  • Bugge, Anders, Norsk bygningskunst fra Urnes til Universitet, Oslo, 1927, s. 40, XX og pl. 144, m.fl.
  • Oslo Militære Samfunds portrettgalleri, Oslo, 1950, s. 104–105 (ill.)
  • Mykland, K., Trondheim bys historie, Trondheim, 1955, bd. 3, s. 261, 332
  • Norsk Militær Tidsskrift, 1965, s. 403
  • Nos, A. L., Et kvartal i Trondheim - Kalvskinnets vestre del, Trondheim, ca. 1970, s. 3, 12 (ill.), Norges Tekniske Høyskole
  • Noach, K. Gjesdahl, Et byggemiljø - Trondheim 1800–1850, Oslo, 1975, register (ill.)
  • Nordhagen, S. Horn, Noen dokumenter fra en nedrivningsdebatt, St. Halvard, 1976, s. 154