Terje Ythjall

Under sitt ti-årige opphold i Danmark og Sør-Sverige eksperimenterte Y. med materialbilder og collager i forskjellige teknikker og materialer. Alt ved slutten av 1960-årene hadde han funnet fram til sin særegne surrealistisk pregede billedverden, inspirert av fantasiskildringer hos senmiddelalderens mestere som Hieronimus Bosch og Pieter Breughel, og med oljemaleriet som det foretrukne medium. Fra han første gang stilte ut i Norge på Høstutstillingen 1970, har Y. konsekvent gjennomført samme motivtype; årene på Kunstakademiet brakte ingen vesentlige endringer. I Y.s farge- og figurfantasier flyr og balanserer spissnesede klovner, akrobater, marionettedukker og alle slags pyntede fantasivesener i en kulisseverden av stilisert landskap. Her finnes minutiøst malte detaljer som vimpler, tynne snorer, ispedd surrealistiske levende masker, fisker og hoder inne i menneskekropper lik russiske dukker. Kunstneren oppfatter selv alt dette som drømmebilder -"historier"- som ennå ikke er tilført mening, åpen for betrakterens fantasi. Men Y. har også en intellektuell oppfatning av sin motivtype, og hans tilstrebede naivistiske fantasiverden blir utgangspunkt for ironiske avsløringer av menneskenes narraktighet og fordekthet, av smiger, fremmedgjøring og ødslet overflod. Dette poengteres gjennom billed- og serietitler som Uten sannhet eller løgn (1973-74), Dagen etter...., Hvem er jeg da? (1974). Y. benytter enkelte tradisjonelle symboler fra senmiddelalderens kunst: Oppblåste ballonger eller figurer uttrykker hovmod, pyntede marionetter forfengelighet; fisk og frukt anbrakt som kroppsdeler viser til overflødighet og vellyst. I motsetning til forbildene, de groteske skildringene hos Bosch, uttrykkes hos Y. ironi og til tider galgenhumor. I f.eks. Balansørene (litografi 1980) fastholdes oppblåste klovner i et kort øyeblikk av ustabil balanse. Maleriene er gjerne i små og mellomstore formater og utført i kraftige, dekorative farger med vekt på sammenhengende fargeflater og minutiøst utpenslede detaljer. Bildene er hardt fernisert for å gi en blank, lakkaktig overflate. I de seneste år har Y. tilstrebet et mer avklaret og entydig forhold til sin fabelverden, sammen med en konsentrasjon om maleriske og komposisjonelle verdier. Motivene ordnes som før gjerne i tema, f.eks. Forestillingsfest (1982), eller som maskerade, Den permanente maskeradens frivillige gjester (1982). Y. har hele tiden arbeidet med grafikk ved siden av maleriet.