P. debuterte allerede før akademi-årene med store lerreter malt i et abstrakt ekspressivt formspråk. Akademiet og en tidligere interesse for de norske nasjonalromantikerne trakk ham inn i den nyromantiske retning. Han malte poetiske landskaper med hav, himmel og trær, ofte med mennesker, hester og fugler. En tung og dyster fargeskala gir bildene et nostalgisk preg. P. malte også portretter og interiører med figurer der innflytelsen fra Edv. Munch er tydelig. Fra 1977 har P. vært mer influert av Munchs lysfylte og fargestrålende arbeider. Han har bl.a. malt en rekke vinterlandskaper, fremdeles helst med kyst- og havmotiver. I interiørmotivene var han fra 1977 på linje med kolorister som John David Nielsen og Svein Strand. P. er imidlertid mer opptatt av atmosfære og stemning, som lysbrytninger og motlysvirkninger i naturen. I bilder med enkeltfigurer i et rom formidler han den uvirkelige stemning av drøm, som i Day Dreamer (1968, Nasjonalgalleriet, Oslo). P. har også arbeidet med raderinger og monotypier.