Polsk plakatkunst ble en viktig inspirasjonskilde for R., og på kunstakademiet i Warszawa mottok han avgjørende impulser fra Tomaszewski. Da han i 1974 sluttet seg til det grafiske fellesverkstedet Nora-Gras, lærte han seg også å beherske silketrykk-teknikken, som enda ikke var vanlig i Polen under R.s studietid. Fram til separatutstillingen i 1978 gjorde R. seg mest gjeldende som illustratør og grafisk formgiver i forbindelse med publikasjoner som hovedsakelig ble utgitt av venstre-orienterte grupperinger og miljøvernorganisasjoner. I tillegg utformet han plakater, og søkte å gjøre mediet akseptert som en selvstendig billedkunst-form i Norge. I sine grafiske blader benytter R. gjerne virkemidler som står plakatkunsten nær. Teknisk sett har dette skjedd ved at han i enkelte tilfeller har produsert offset-grafikk og utstilt plakater på grafikk-utstillinger. I silketrykkenes komposisjon og fargebruk har han tidvis også nærmet seg massekommunikasjonens virkemidler. Særlig i tidligere arbeider var dette åpenbart i kombinasjonen av fotoelementer som gjennom innholdsmessig polarisering skapte dynamiske og pågående billedvirkninger. Tolkningsmulighetene var forholdsvis fastlagte og entydige, gjerne til fordel for sosialismen og med utgangspunkt i konflikten mellom kapitalkrevende teknologi og uberørt natur. Derigjennom ble også tradisjonen videreført fra den opprinnelige Gras-gruppen, i første rekke slik Anders Kjær, Willi Storn, Morten Krohg og Per Kleiva hadde preget den. Særlig sistnevnte betydde mye for R.s kunstneriske utvikling - ikke bare gjennom å demonstrere silketrykkets muligheter som agiterende billedkunst basert på fotoforlegg. R. var også 1976–83 assistent i Kleivas atelier, og ved hans utsmykking av Ellingsrudåsen skole i Oslo og Landbrukshøgskolen på Ås. R.s utsmykking av østfold sentralsykehus (1983) sammen med Kleiva viser en utviklet evne til å samordne total fargesetting i interiøret med ulike billedelementer foruten bl.a. formgiving av skilter. R.s produksjon kunne tidligere virke ujevn, hvilket ikke forhindret at flere av R.s bilder fungerte i kraft av en velberegnet visuell virkning, nærmest som symboler for politiske merkesaker og holdninger i 70-årene.
Gradvis er også R.s grafikk blitt preget av en rikere fargeholdning og en friere kombinasjon av fotoforlegg og andre elementer. Den etter hvert mer komplekse virkningen syns også å dekke flere innholdsmessige og emosjonelle aspekter. Samtidig har R. latt seg inspirere av trekk fra video og multimedia. Etter 1980 synes de politiske og samfunnsmessige idealer generelt å ha blitt mer komplekse, noe som kan være blant årsakene til at også R.s billedspråk i dag er mindre entydig.
