R. debuterte på Høstutstillingen 1932 med Brygge og Spebarn. Etter endt utdannelse reiste R. i 1936 til USA. En togreise om høsten fra New York til Dayton i Ohio fikk avgjørende betydning for hennes kunst. Hun opplevde sterkt det enorme, frodige landskapet der menneskene ble så utrolig små. Hennes første separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1940 vakte betydelig interesse og ble et kunstnerisk gjennombrudd. R.s bilder fra de mektige slettene i Ohio og Louisiana eller fra negerkvarterene i New Orleans vitner om en naivistisk, særpreget kunstner som gikk egne veier. R. har alltid foretrukket små formater, gjerne miniatyrer. Hun går ofte tett inn på motivet og formidler skjønnheten i planter og alt som vokser med stor detaljrikdom, f.eks. Ugress (1939) og Sogn Haveby (1940). Karakteristisk for hennes tidkrevende teknikk er bruk av små, tette og pastose strøk som samler seg til hele fargeflater og gir bildene en ornamental virkning. Koloritten er rik, ofte kjølig og raffinert, overflaten kan i enkelte bilder minne om emalje. Teknisk er R. beslektet med van Gogh. Også i tegninger bruker hun den samme teknikk med små streker og prikker som samler seg til en form. Hennes portretter viser en særpreget karakterisering av modellen som vitner om medfølelse og ømhet. Her er den småpenslede teknikken forlatt til fordel for større flater med bredere strøk, som i Dame i Central Park, New York. R. har en liten produksjon bak seg og i årenes løp har hun kastet mye hun ikke var fornøyd med. Noen miniatyrer fra opphold i Mexico omkring 1964 viser at hun har arbeidet mot en mer abstrakt uttrykksform. Utgangspunktet for de velkomponerte, poetiske bilder er hennes opplevelser av naturen.