Liv og virksomhet

D. er mest kjent for sin småkunst, særlig for de vakkert utførte grautespann og småkopper, som han både produserte og dekorerte. De finnes etter D. overalt i Seljord-Vinjedistriktet, og kjennetegnes ved sin høye kvalitet.

Malingen underordner seg alltid formen, som horisontalt-liggende, parallelle dekorative bånd langs spannets side og som enkeltstående komposisjoner på spannets ører, lokk og føtter. Den koloristisk lette virkningen er karakteristisk for D. med festlig rødt-dominerende roser på en nøytral lys, nesten hvit, bunn, alt bundet sammen ved en elegant og sikker linjeføring. D.s små arbeider er et av de siste uttrykk for den blonde rokokko i Telemark.

D. har også malt et par kister, bl.a. på Vestre Heggtveit i Lårdal med innskriften "Aanund S.S. Tvedten 1874". D. behersker imidlertid mindre den store flatedekorasjonen som slik husbunad innbyr til. Hans enkle, utsøkte småformer lot seg ikke direkte overføre til større ting. D. måtte her også ty mer til andre forbilder f.eks. Guttorm Fossjord. D. var derfor mest original på sitt eget spesielle felt og nådde her en meget høy kvalitet.

Familierelasjoner

Gift med

  • 1842 med Hæge Eivindsdotter Sandviki

Bosatt (pr 1982-1986)

De satt først som leilendinger på Kvaale og flyttet så til hennes barndomshjem, bruket Dalastøyl.

Litteratur

  • Vesaas, ø., Rosemaaling i Telemark, Oslo, 1955, b. 2, s. 155–157