Liv og virksomhet

Enkelte har ment at E. kom fra Nesherad, men alt tyder på at E. må være født nærmere Skiensområdet: E. bærer yrkesnavnet i kirkeboka fra Lårdal som "Tallef Maler" - noe som var vanlig bare for håndverksutdannede fra bymiljø. E. har enkelte innskrifter i sine verk som språklig peker mot bydialekt i nedre Telemark. E. har som forlovere ved sitt giftmål og som faddere for sine barn "kondisjonerte" fra den kjente Blomslekten med opphav i Skien.

En regner med at E. har etterlatt seg fire større dekorasjonsarbeider. Rester av dem er bevart i interiører på Sudigard-Midgarden i Rauland, i Uppstoga-Grunge i Grungedal, på Flekstveit i Lårdal og i Nordistoga-Midjås i Mo. Det er ingen sikre bevis for at E. har malt alle interiørene, men Aslak Tarjeison skrev på veggen i Midjås-stua i 1826 at Talleiv målar dekorerte den i 1759. Ut fra motiv-, stil- og fargeanalyse viser de tre øvrige interiører så stor likhet med Midjås-stua, at de med stor sannsynlighet må være malt av samme hånd. Alle har samme figurative innslag fra by-tradisjonen. De er utført i samme regencestil med knekte bånddekorasjoner, sammen med en karakteristisk retardert og grovere, barokk rankeornamentikk.

Endelig er de sterkt koloristisk beslektet ved en varm fargeakkord i oker, rødt og brunt, satt opp mot kjølig prøysserblått. Både Midjås-stua og stua i Grungedal har samme frise av et brudefølge malt i en noe munter og naiv stil, men med sterk dekorativ flatevirkning.

Av mindre arbeider finnes en del kister, alle med røde regencebånd på blå bunn, som kistene fra Teigen, Grungedal (1767), fra Nigard-Midgarden, Rauland (1783) eller fra Manås-Groven i Vinje fra samme år. Stilmessig hører også en del boller og øser under E.s arbeider, f.eks. ølbollen på Kolltveit i Brunkeberg (1766), den store ølbollen fra Hjartdal (1779) og øløsen fra Nesland i Vinje (begge Nordiska museum, Stockholm).

E.s arbeider viser et nokså konstant stilbilde gjennom hele hans virksomhet, samtidens europeiske stil slik han møtte den i sine ungdomsår under utdannelse. Dette peker også mot nedre Telemark. Bare et bymiljø kunne dengang relativt hurtig reflektere de store stilstrømninger ute i Europa.

Gjennom sønnen Lars Talleivson og andre fikk E. en rekke elever som førte hans stiltradisjon videre.

Familierelasjoner

Gift med

  • Lårdal, 1751 med Anne Larsdatter

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nordiska museum, Stockholm (nr. 65 284 og nr. 85 840)

Litteratur

  • Vesaas, Ø., Rosemaaling i Telemark, Oslo, 1955, register s. 213
  • Anker, P., Folkekunst i Norge, Oslo, 1975, s. 178