O. var arkitektassistent hos arkitektene M. Walikangas og Uno Ulberg, Finland (1928–29), hos Eindride Slaatto, Oslo (1929–30), hos F. S. Platou, Oslo (1930–31) og hos Nicolai Beer, Oslo (1931–40). Fra 1940 hadde han egen praksis i Steinkjer. I 1947 ble han ansatt som byarkitekt i Bergen, men vendte like etter tilbake til Steinkjer. I 1948–49 var han fylkesarkitekt i Nord-Trøndelag.
O. er mest kjent for sine arbeider i Steinkjer, og var den mest brukte arkitekten ved gjenreisningsarbeidene i 1940-årene. Husene er typiske for gjenreisningsarkitekturen i Norge: enkle, stramme, funksjonelle hus i 2–3 etasjer, med saltak og sparsom detaljering. Av O.s arbeider i Steinkjer merker man seg spesielt Samfunnshuset, et funksjonalistisk bygg med interessant sammenstilling av individualiserte bygningskropper, og Grand hotell med sin karakteristiske komposisjon av kubiske blokker.
