Liv og virksomhet

A. begynte som smiegutt ved kobberverket på Røros ca. 17 år gammel. Hans dyktighet og oppfinnsomhet innen forskjellige håndverk, førte til at kobberverkets ledelse i 1769 sendte ham til sølvverket på Kongsberg for å lære gruve- og hyttebygging. Etterpå forestod han slike arbeider som byggmester ved Rørosverket. I 1784 ble A. sendt til Falun i Sverige for å få kunnskaper om bruk av slaggstein som bygningsmateriale og for å sette seg inn i bro- og maskinbygging. Han ble overbyggmester ved Røros kobberverk i 1803. Ved siden av arbeidet for kobberverket, skal A. ha laget en del sleder samtidig som han også bygde hus for kondisjonerte folk på Røros. Likeledes har han oppført hus "hist og her i Trondhiems Omegn".

A.s ry som håndverker og "tusenkunstner" er antagelig årsaken til at han også har vært tillagt utformingen av Røros kirke (1779–84). Dette har igjen ført til en myte i den kunsthistoriske litteratur hvor han er tilskrevet æren for en lang rekke åttekantete kirker fra tiden omkring år 1800. En del av disse er faktisk oppført lenge etter hans død.

I lokalhistorisk forskning på Røros er det etter hvert blitt klart at A. kom så sent med i byggearbeidene ved kirken at han neppe kan ha vært ansvarlig for bygningens utforming. Han var kun underbyggmester med ansvaret for byggingen av de øvre delene av veggene og tårnet. Derimot forteller kildene om personer som har bidratt med modeller og tegninger til dette hovedverket i norsk kirkearkitektur på 1700-tallet, ved siden av Kongsberg kirke. Disse personene er overbyggmester ved kobberverket Peder Ellingsen, gipsmaker og murmester i Trondheim Peter Leonard Neumann og oberstløytnant, generalveimester og overdireksjonsmedlem ved kobberverket Nicolai Frederik Krogh.

Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen ble oppført 1786–87 under ledelse av A. etter at han hadde levert omkostningsoverslag. Det er ukjent om han eller andre har levert tegning eller modell til denne meget velformete åttekantkirken med takrytter over midten og et meget godt Louis-seizeinteriør. A. overtok byggeledelsen av Vang kirke på Hedmarken i 1806 fordi sognepresten Abraham Pihl skulle på en reise for kongen. Pihl uttaler at han selv hadde laget modell til kirken, og en annen samtidig kilde forteller at A. forestod byggingen under prestens oppsyn. Til Stor-Elvdal kirke leverte A. tegning og modell i 1807. Han ledet også byggingen i flere perioder de to første årene. Eksteriøret var før ombygging i 1889 langt mer provinsielt enn i noen av de før nevnte kirkene. Det opprinnelige interiør ble sterkt forandret i 1889 og er nå lite kjent. For Hunn kirke ved Gjøvik (1818–21) fortelles det at A. skal ha fraktet med seg modellen fra Vang. Et mer sannsynlig forbilde er Stor-Elvdal kirke, men i alle tilfelle ble Hunn kirke oppført etter A.s død. Det er imidlertid mulig at det dreier seg om en forveksling med A.s sønn Rasmus A., som også var byggmester på Røros og som leverte tegning til Tolga kirke i Østerdalen (1840). Andre åttekantkirker hvor man har nevnt A., eller påståtte elever, er: Klæbu (1790), Støren (1827), Buvika (1819), alle tre i Sør-Trøndelag, Torpa (Åmot) i Land (1823), Grytten i Romsdal (1829), Jevnaker på Hadeland (1834), Svatsum i Gausdal (1860).

Familierelasjoner

Sønn av

  • Halvor Hansen Aspaas
  • Ingeborg Bersvendsdatter Gjersvoll

Gift med

  • Røros, 1767 med Maritte Rasmusdatter Bygmester
  • 1760 med Anne Pedersdatter Ven

Utførte arbeider

  • Murmester for deler av Røros kirke etter andres tegninger og modell 1779–84
  • Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen 1786–87
  • Vang kirke på Hedmarken etter sogneprest Abraham Pihls modell (1805), 1806–10
  • Stor-Elvdal kirke i Østerdalen etter egen tegning og modell 1807–09, byggearbeidet fortsatt av andre til 1812, likeså innredningen 1819–21
  • Engan gård ved Røros for kobberverksdirektør Peder Hjorth

Litteratur

  • Bloch, N., Trondhjemske Blandinger, Trondheim, 1804, hefte 2 s. 189–190
  • Bloch, N., Reise-Iaktagelser, København, 1808, s.40–41
  • Weinwich, N. H., Maler-, Billedhugger-, Kobberstik-, Bygnings- og Stempelskjærer-Kunstens historie, København, 1811, s.227
  • Meyer, J., Allgemeines Künstler-Lexikon, Leipzig, 1878, bd.2, s.330
  • Øverland, O. A., Sven Aspaas, Folkebladet, 1892, s.26–27
  • Dahle, H., Røros Kobberværk 1644–1894, Trondheim, 1894, s.256 og register s.528
  • Weilbach, P., Nyt dansk Kunstnerlexikon, København, 1896, bd.1, s. 43, Kunstnerleksikon
  • Øverland, O. A., Av sagnet og historien, (Kristiania, 1897, s.159–163
  • Thieme–Becker: Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1908, bd.2, s.184
  • Hunns-kyrkja i Vardal, FNFB årsberetning 1915, 1915, s. 172–175 (ill)
  • Fett, H., Sven Aspaas' kirker, FNFB årbok 1920, 1920, s. 95–105 (ill)
  • Norsk Biografisk Leksikon, (Kristiania, 1923, bd.1, s.298–299
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd.2, register s.673
  • Kleiven, I., Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen. Fronsbygdin, Oslo, 1930, s.33–36 (ill)
  • Laudal, T., Vardal bygdebok, Gjøvik, 1930, bd.3, s. 100–105 (ill.), (red.)
  • Guldal, O., Da den nye Røros blev reist for halvannet hundre år siden, Fjell-Ljom, Røros, 23.11.1931
  • Guldal, O., Da den nye Røros blev reist for halvannet hundre år siden, Fjell-Ljom, Røros, 18.01.1932
  • Bugge, A., Kirkene i gammel og ny tid, Hadeland, Oslo, 1932, bd.1, s.253–255 (ill.)
  • Guldal, O., Røroskirkens historie, Festskrift i anledning Røros kirkes 150-års jubileum, Røros, 1934, s.12–18 (ill.)
  • Fosvold, A., Bygdebok for Stor-Elvdal, Hamar, 1935, bd. 1, s. 190–199 (ill.)
  • Jonsen, Reitan A., Ålen, s.542–543, [1936]
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s.121 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1962, register s.235, (ill.), annen utg.
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register s.277 (ill.), ny utg.
  • Erdmann, D., Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo, 1940, s.259–262
  • Øisang, O., Røros kobberverks historie, Rørosboka, Trondheim, 1942, bd. 2
  • 150 år siden Sør-Fron kirke ble innviet, Gudbrandsdølen, 14.10.1942
  • Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, bd.1, s.46, 282
  • Eliassen, G., Norske hus, Oslo, 1950, s.147 og 149 (ill.), m.fl
  • Hauglid, R., Akantus, Oslo, 1950, bd.2, register s.362
  • Hov, S., Sør-fron-kyrkja, Årbok for Gudbrandsdalen, 1956, s. 7–13 ( ill.)
  • Bugge, A., Kirkene på Hedmark, Hedmarks historie, Hamar, 1957, 1. fellesbd., s.608–610 (ill.)
  • [O.] Holst, 4 Røros-slekter: Bachke, Aspaas, Ditlevsen og Skancke, 1962, s. 4–5 (stensilert manuskript), [Konglungen]
  • FNFB årbok, Sarpsborg, 1963, s.294, register bd.
  • Kvikne, O., Røroskirkens byggmester, FNFB årbok, 1964, s.61–70 (ill.)
  • Kvikne, O., Røros kirkes byggmestre, Adresseavisen, 10.07.1965
  • Muri, S., Norske Kyrkjer, Oslo, 1971, register, s. 264 (ill.)
  • Aspaas, K., Kirke og prest, Rørosboka, Røros, 1974, bd. 5
  • Nissen, G. Brun, Røros Kobberverk 1644–1974, Trondheim, 1976, s.122- 123
  • Ødegaard, S., Litt om gammelkjerka og bygginga av den nye, Fjell-Folk, årbok for Røros-traktene, 1977, nr. 2, s.15–19 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1978, bd. l, s.464