byggmester

Svend Halvorssøn Aspaas

Faktaboks

Født
1736
Fødested
gården Aspås i Ålen, Trøndelag
Død
januar 1816
Dødssted
Røros
Alternative navn
Aspaas, Sven Halvorssøn

A. begynte som smiegutt ved kobberverket på Røros ca. 17 år gammel. Hans dyktighet og oppfinnsomhet innen forskjellige håndverk, førte til at kobberverkets ledelse i 1769 sendte ham til sølvverket på Kongsberg for å lære gruve- og hyttebygging. Etterpå forestod han slike arbeider som byggmester ved Rørosverket. I 1784 ble A. sendt til Falun i Sverige for å få kunnskaper om bruk av slaggstein som bygningsmateriale og for å sette seg inn i bro- og maskinbygging. Han ble overbyggmester ved Røros kobberverk i 1803. Ved siden av arbeidet for kobberverket, skal A. ha laget en del sleder samtidig som han også bygde hus for kondisjonerte folk på Røros. Likeledes har han oppført hus "hist og her i Trondhiems Omegn".

A.s ry som håndverker og "tusenkunstner" er antagelig årsaken til at han også har vært tillagt utformingen av Røros kirke (1779–84). Dette har igjen ført til en myte i den kunsthistoriske litteratur hvor han er tilskrevet æren for en lang rekke åttekantete kirker fra tiden omkring år 1800. En del av disse er faktisk oppført lenge etter hans død.

I lokalhistorisk forskning på Røros er det etter hvert blitt klart at A. kom så sent med i byggearbeidene ved kirken at han neppe kan ha vært ansvarlig for bygningens utforming. Han var kun underbyggmester med ansvaret for byggingen av de øvre delene av veggene og tårnet. Derimot forteller kildene om personer som har bidratt med modeller og tegninger til dette hovedverket i norsk kirkearkitektur på 1700-tallet, ved siden av Kongsberg kirke. Disse personene er overbyggmester ved kobberverket Peder Ellingsen, gipsmaker og murmester i Trondheim Peter Leonard Neumann og oberstløytnant, generalveimester og overdireksjonsmedlem ved kobberverket Nicolai Frederik Krogh.

Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen ble oppført 1786–87 under ledelse av A. etter at han hadde levert omkostningsoverslag. Det er ukjent om han eller andre har levert tegning eller modell til denne meget velformete åttekantkirken med takrytter over midten og et meget godt Louis-seizeinteriør. A. overtok byggeledelsen av Vang kirke på Hedmarken i 1806 fordi sognepresten Abraham Pihl skulle på en reise for kongen. Pihl uttaler at han selv hadde laget modell til kirken, og en annen samtidig kilde forteller at A. forestod byggingen under prestens oppsyn. Til Stor-Elvdal kirke leverte A. tegning og modell i 1807. Han ledet også byggingen i flere perioder de to første årene. Eksteriøret var før ombygging i 1889 langt mer provinsielt enn i noen av de før nevnte kirkene. Det opprinnelige interiør ble sterkt forandret i 1889 og er nå lite kjent. For Hunn kirke ved Gjøvik (1818–21) fortelles det at A. skal ha fraktet med seg modellen fra Vang. Et mer sannsynlig forbilde er Stor-Elvdal kirke, men i alle tilfelle ble Hunn kirke oppført etter A.s død. Det er imidlertid mulig at det dreier seg om en forveksling med A.s sønn Rasmus A., som også var byggmester på Røros og som leverte tegning til Tolga kirke i Østerdalen (1840). Andre åttekantkirker hvor man har nevnt A., eller påståtte elever, er: Klæbu (1790), Støren (1827), Buvika (1819), alle tre i Sør-Trøndelag, Torpa (Åmot) i Land (1823), Grytten i Romsdal (1829), Jevnaker på Hadeland (1834), Svatsum i Gausdal (1860).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg