V. begynte i bygningsklassen på Tegneskolen for å utdanne seg til arkitekt, men gikk også i frihåndsklassen. Han tok videre forskolen for murere før han begynte på Kunstakademiet der han gikk både i tegne- og billedhuggerklassen. Som skulptør har V. arbeidet i tre, marmor, bronse og keramikk og konsentrert seg om figurgjengivelse, for det meste av kvinner og barn. Hans form er enkel, til dels primitiv og naivistisk i uttrykket. Under et av sine mange opphold i Paris traff V. den svenske billedhugger Bror Hjorth som med sin monumentale form og sterke sans for materialet fikk stor betydning for hans videre utvikling. V. var også preget av miljøet rundt sin lærer Wilhelm Rasmussen med samtidige kunstnere som Dyre Vaa, Nic Schiøll, Ørnulf Bast og Stinius Fredriksen. Spesielt marmorgruppen Dagdrømmen (1936, Nasjonalgalleriet, Oslo) røper med sin formforenkling og strenge blokkvirkning impulser fra Stinius Fredriksens samtidige skulpturer. Blant V.s portretter kan nevnes det uttrykksfulle, følsomt modellerte Pikehode (bronse 1948, privat eie). V. er også kjent som en dyktig keramiker, og drev etter krigen i mange år eget verksted på Lillehammer. Hans steingods er robust og upretensiøst i formen, med enkel dekor i dype, mettede farger. De siste ca. 20 år av sitt liv var V. bosatt i Danmark og var mest opptatt med tresnitt.