Artikkelstart
M. maler bymotiver, interiører og portretter i et vitalt og fargekraftig formspråk. I bybildene bygger han arkitekturelementene opp til en rytmisk billedstruktur med et frodig spill av lys og stoff. Portrettene har en dirrende intensitet i form og innhold, som f.eks. det av den franske surrealisten Antonin Artaud (1981), er malerisk oppfattet og har samtidig en ironisk brodd, som Portrett i gul dress. I interiørbildene viser han i sin fargebruk og betoning av flaten påvirkning fra Henri Matisse. M. utnytter også gjerne materialer og innramning som en del av billeduttrykket. I Hvitt vindu (1982, Nasjonalgalleriet) ser f.eks. tilskueren gjennom et smårutet dobbeltvindu inn i malerens atelier. M. debuterte på Høstutstillingen i 1979 med Las Meninas, etter Diego Velazquez, og viser ellers innflytelse fra malere som Amedeo Modigliani og Henri Matisse. Stort sett klarer han å smelte disse inntrykk sammen til en høyst personlig syntese, ofte med et naivistisk tilsnitt som gir de kunsthistoriske forbilder fornyet aktualitet innen vår egen tid.
