J.s formspråk er nonfigurativt, bygd på impulser fra naturen. I maleriene fra 1973 spilte han på kontrasten mellom det geometriske og det organiske, mellom flater, rette linjer og vinkler, og på kontrasten mellom kalde og varme farger. Fra 1977 kommer naturen til uttrykk i mykere rullesteinslignende former i et fåtall farger. Storbyinntrykk formidles i fasetterte kryssende linjer. J.s akvareller har til dels et større register av farger. I form og utvikling kan J.s bilder minne om Inger Sitters.