B. har helt fra debuten 1972 på Høstutstillingen markert seg blant de unge ny-figurative malere som med utgangspunkt i eldre romantisk maleri søker å gi uttrykk for allmennmenneskelige følelser og stemninger. Han har malt bleke solnedganger over kuplete trekroner, måneskinn over sjøen, det svinnende skumringslys i store mørke rom, også figurstudier og portretter som det av Sven Sivesind (1978) og et Kvinneportrett (Høstutstillingen 1975). I 1978 viste han på Høstutstillingen og i Galleri K en rekke studier av hunder, en av dem i Nasjonalgalleriet, der han i en tung og unyansert, mørk koloritt skaper et inntrykk av noe farlig og truende, av frykt og aggresjon.