Til tross for sin solide utdannelse som maler, er S. best kjent som grafiker. Hun fant tidlig fram til tresnittet og har fulgt opp tradisjonen fra den norske"fargetresnitt-skolen" i 50-årene. S. har dessuten arbeidet meget med akvarell, men også her er effekten mer grafisk enn egentlig malerisk. Bildene gir et dekorativt inntrykk, motivet er gjerne tegnet opp med markerte konturer, og de varme fargetonene som ofte domineres av oker og grått, er i slekt med hennes fargevalg i tresnittet. Hennes kunst er enkel og upretensiøs og tar sitt utgangspunkt i naturen. Fargetresnittene fra utstillingen i Galleri Per 1969 viser en overgang til sterkere abstrahering og betoning av det rytmiske og ornamentale med rikere og mer variert koloritt. S. valgte gjerne sine motiver blant blomster og dyr, basert på grundige studier i naturen og i dyrehagene i København, Paris og Roma. I senere år bodde S. for det meste i Lofoten, og høsten 1966 kjøpte hun det gamle handelshuset Borgvær i skipsleden nord for Vestvågøy. I akvarellene fra Lofoten har det karakteristiske øyriket satt sine spor i gjengivelsen av fjellformasjoner og holmelandskap med fugler og steiner, for det meste i fri gjendiktning. Etter hennes død gav familien en representativ samling av hennes tresnitt til Vinje kommune. De ble vist på en rekke minneutstillinger og vil få permanent plass i Dyre Vaa-huset i hjembygden Rauland.