Da Ø. flyttet til Norge i 1939, fikk hun noe veiledning av Per Krohg, og under krigen begynte hun å male. På sin første separatutstilling i Galleri KB, Oslo 1959 viste hun mest olje- og temperamalerier ved siden av akvareller og noen grafiske blad. Hennes lyse, lett abstraherte landskaper fra Sør-Frankrike og Norge var klart Lhote-inspirert, og hennes interesse for oppdeling og organisering av motivet i dekorative flater var alt da iøyenfallende. Gjennom 60-årene blir hennes bilder mer abstraherte. Geometriske figurer og løse linjer former konstruktive rammer for fargeflater, og klart oppfattbare figurer danner utgangspunkt for abstraksjoner av raffinerte fargeplan.
Fra 1969/70 ble Ø. i noen år knyttet til Anne Breiviks Atelier Nord, og i grafikken fant hun etter hvert et friere uttrykk for sine intensjoner. I 1973 viste Ø. metallgrafikk med bruk av sinkplater og fargeetsninger, resultatene av de siste års arbeider med grafikken. Grafikken opptok heretter hennes tid, og arbeider ble innkjøpt både av Nasjonalgalleriet, Oslo, Riksgalleriet og Bergen Billedgalleri. Arbeidet med trykkplatene gav henne noe større frihet til bl.a. å feste tilsynelatende spontane lysstreif og bevegelser. Med utgangspunkt i konkrete former, tilstrebes tingenes ofte tvetydige bevegelser og formale uttrykk i dekorative fargeflater og skarpt tegnede konturlinjer, ofte konstruktivistisk anbrakt. I de senere år har Ø. igjen tatt opp maleriet. I Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo viste hun i 1983 de siste 2–3 års arbeider. Hun brakte med seg flere av sine erfaringer fra trykkplatene.
