Liv og virksomhet

M. ble født i en bygd med sterke åklevevtradisjoner. Etter utdanningsårene i Kristiania ønsket hun imidlertid å gi uttrykk for sine kunstneriske anlegg gjennom annet enn åklevev. Inspirert av Gerhard Munthes dekorative flatestil, valgte hun billedvev. Men det var ikke lett å etablere seg som kunstveverske i Kristiania. Hun var tvunget til å ta arbeid som hushjelp flere dager i uken for å lønne de tre veverskene hun hadde ansatt for å veve etter hennes egne tegninger og kartonger. Hun klarte imidlertid å skape seg et navn etter hvert, mottok bestillinger og holdt flere utstillinger, bl.a. én i London i 1924 under dronning Mauds beskyttelse. M.s billedtepper har som motiv stiliserte figurer, omgitt av ornamentikk, eller rene ornamenter bygd på ruter og diagonaler. I de siste ser man tydeligst hennes tilknytning til åklevev. M.s ornamentikk er inspirert av Munthes jugend-ornamenter, rosemaling og folkekunst. Fargene er typiske for tiden omkring århundreskiftet. Hun farget ullen selv og oppnådde et melert garn med et utall av nyanser ved å blande ullen på kardene før spinning. M. hentet sine motiver fra folkeviser og eventyr, som f.eks. Inga Litimor. Teppets midtfelt viser Litimor og kongen under et tre, mens sidefeltene utgjøres av stiliserte trær og fugler. De tre ovale billedfeltene er bundet sammen av kantede ornamentfelt. Den symmetriske komposisjonen er holdt helt i flaten. Den organiske ornamentikk som er ett av jugendstilens kjennetegn, er her stiv og knudrete. Kombinasjonen av ovaler og sekskantfelt gir ingen god helhetsvirkning. I stil, teknikk, motivvalg og fargeholdning hører M.s tepper hjemme i tiden omkring 1900. Hun fortsatte denne linjen fram til etter 2. verdenskrig. I forbindelse med en utstilling i Kunstnerforbundet i 1947 måtte hun tåle kritikk for manglende evne til fornyelse. Hun hadde riktignok forsøkt seg med nye materialer i flatvev, f.eks. til duker, servietter og løpere, men billedteppene var preget av samme ornamentikk og figurtegning som 25 år tidligere. Sammen med Tor Refsum, Finn Krafft, Annichen Sibbern og Margot Benterud utgav og redigerte M. bladet Prydkunst 1930–31, og hun var også sekretær i Prydkunstnerlaget.

Familierelasjoner

Datter av

  • Jens Mundal

Utdannelse

Statens kvinnelige industriskole, Oslo under Anette Schirmer ca. 1913–15; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania under Oluf Wold-Torne, Brynjulf Larsson, Eivind Nielsen og Th. Wilberg ca. 1915–20.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Finnes legat 1918, -19; Enkedronning Josefines legat.

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1924
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1947

Kollektivutstillinger

  • Nyere norsk kirkelig kunsthåndverk, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1926

Litteratur

  • For by og bygd, Oslo, 1923, s. 411
  • Vreim, H., Norwegian Decorative Art Today, Oslo, 1937, s. 19, 23 (ill.)
  • Bonytt, 1947, nr. 3 s. XII
  • Morgenposten, 17.01.1947
  • Aftenposten, 17.01.1947
  • Bergens Tidende, 16.07.1947
  • Berg. T., 16.06.1975