Styrk Fjose

F. overtok i 1904 farsgården, som var en av de største på Voss, og var mangeårig medlem av herredsstyret, formannskapet, sognerådet, direksjonen for Voss Veksel- og Sparebank, styret i Voss Skiferbrudd osv. Tross sine mange gjøremål dyrket han treskjæringen gjennom hele livet, uten annen opplæring enn studiet av lokal treskjæring. Han dekorerte gårdens hus og møbler med skurd; etter at alle sju bygninger brente ned 1925, gjentok han utsmykningen i de nye hus. Fra gutteårene hadde han skåret frittstående figurer, ofte med motiver fra folkelivet som i Ryggjetak, mens Vegaskifte fremstiller en jente som spekulerer på hvilken vei hun skal velge. Han kunne også ta sitt utgangspunkt i et dikt. Statuetten Ung Aslaug er inspirert av Kristofer Jansons sang. Kristne motiver er benyttet i Bøn, Bergpreikaren og Den gode hyrdingen (Voss kirke). Allerede 1897 skar F. en liten byste av Henrik Wergeland, senere kom byster av Ivar Aasen og Chr. Michelsen til, den siste ble også portrettert i medaljong (før 1910). Diktet Syng mig hjem gav støtet til en portrettmedaljong av Bjørnstjerne Bjørnson med hans "grånende hoved hvilende i skjødet på en ung kvinde - Norge - med jorden svøbt som liglagen over den gamle digters stivnede lemmer" (Aftenposten 17.8.1912). I senere portretter kunne han gi avkall på fotografi som forelegg og skjære etter levende modell, som i bystene av Lars Eskeland (1913), utstilt på Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania, og Lars Kindem (1919). F. stilte noen ganger ut i Bergens Kunstforening. De fleste av hans arbeider befinner seg på Fjose gård, Voss.