Liv og virksomhet

Om A. vet vi bare at han skar to altertavler, den ene til Røyken kirke, den andre til Hurum kirke (nå på NF). Begge ble skåret i 1690-årene. Hurum-tavlen er datert 1697.

Tavlene består av ti billedfelter, et sentralt felt med fremstilling av korsfestelsen, omgitt av ni mindre med andre motiver fra pasjonshistorien. Ikonografien er tradisjonsbundet, scenene er beslektet med komposisjoner som kjennes fra 1500-årenes grafiske blad. Scenene med Jesus i Getsemane, knelende med utstrakte hender, er f.eks. en type som kjennes fra Joan Sadelers stikk fra 1592. Det ikonografiske program i de to tavlene har A. tydeligvis fra Christianiamestrene. A. har gitt en fri tolkning av motivene, alt etter hvor mye plass han hadde til rådighet. I Hurum-tavlen, som har noe smalere felter enn Røyken-tavlen, er figurplasseringen sterkt sammenpresset. Figurene i begge tavlene er gjengitt i stiliserte og oppmarsjerte formasjoner. Tavlen i Røyken har senere fått et ytre rammeverk, akantusvinger og en del nye figurer, skåret av Johan Jørgen Schram i 1733. Hurum-tavlen fikk vinger skåret av Gulbrand Olsen Horne omkr. 1710.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Norsk Folkemuseum (altertavler Røyken og Hurum kirker)

Litteratur

  • Busland, H.K., Hurum før og nu, (Kristiania, 1902, s. 6
  • Hauglid, R., Akantus, Oslo, 1950, register bd. 3, s. 366
  • Sandlund, O.H., Altertavlen i Røyken, Røyken historielag årbok, 1972, s. 24–26
  • Christie, S., Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo, 1973, register bd. 2, s. 259