Store norske leksikon

Ståle Kyllingstad

  • billedhugger
  • glasskunstner
  • designer

Liv og virksomhet

Ely, ca. 1948. Nasjonalmuseet,

. fri

Ely, ca. 1948. Nasjonalmuseet,

. fri

Til han var 11 år bodde K. i Kvinesdal, et isolert bygdemiljø der de gamle tradisjonene ennå var levende. Det daglige liv på gården var fremdeles preget av naturalhusholdning og av tungt slit for utkommet. Faren skar i tre, og K. hadde sitt utgangspunkt i solid norsk håndverkertradisjon. Han utdannet seg først i treskjæring og møbelsnekring ved Norsk kunsthandverksskule på Voss der han ble godt kjent både med sin lærer Magnus Dagestad og med Nils Bergslien som inspirerte ham i hans kunstneriske utvikling.

Av K.s senere lærere fikk Antoine Bourdelle størst betydning for ham med sine dekorative og dynamiske, lett manierte skulpturer i nyklassisistisk stil. K. er en usedvanlig allsidig og produktiv kunstner. Noen entydig stilistisk utvikling er det vanskelig å finne i hans produksjon. Hans arbeider kan være mer eller mindre stiliserte, men er alltid preget av et sikkert og naturlig grep på de ulike materialer og en utpreget sans for rytme og dekorativ helhet. Til sine større skulpturer anvender K. med forkjærlighet stein, oftest granitt, og utfører egenhendig all hugging. Til K.s mest vellykkede arbeider hører flere granittmonumenter over falne fra 2. verdenskrig. Blant disse kan fremheves det i Eide, Grimstad (ca. 1953), der de tre figurene, mor, sønn og datter, bare er halvt utfridd av den rektangulære blokken, og den strengt sluttede gruppen på Granavollen, Hadeland (1947). Begge eier en stram skulptural holdning. Enkelt, men virkningsfullt oppbygd er krigsminnesmerket på Hønefoss (1946). Det består av fem glatte kubiske blokker på hverandre. Den nest øverste stenen har strengt stiliserte relieffer på alle sider og er noe større enn de andre slik at den antyder en korsform. Blant K.s kvinnestatuer kan nevnes minnesmerket over de falne, Kirkeheia, Grimstad (1949), der bronsekvinnen står som en gallionsfigur med tre forgyldte, flaksende måker som en skjerm over de løftede armer. Fontenefiguren Ringerikspiken (bronse, 1951) i Hønefoss synes med sin litt stivt stiliserte klassisistiske karakter å røpe impulser fra Bourdelle. Til K.s beste arbeider hører granittstatuen av amtmann Sven Aarrestad i Bryne (1956) preget av monumental tyngde og streng stereometrisk oppbygning. Blant hans mange portrettbyster og hoder kan nevnes Hans Henrik Holm (gips, 1934, privat eie), den følsomt karakteriserte bysten av Målfrid Markussen (gips, 1935, privat eie), Lars Tvinde (bronse, 1937, Det Norske Teatret og Voss kirkegård), Elling M. Solheim (bronse, 1943, Ringerikes Bibliotek) og det levende, fast strukturerte av Finn Carling (bronse, 1969, Nasjonalgalleriet, Oslo). K. er også en meget dyktig dyrebilledhugger og er spesielt opptatt av hester som han har modellert, hugd, sandblåst, tegnet og malt. Hans hestefremstillinger er snart preget av direkte naturstudium, snart dekorativt forenklet, eller utført med dramatisk uttrykkskraft som Steilende hest (krigsminnesmerke i Bryne, bronse, 1968). Av hans øvrige dyreskulpturer kan nevnes Bjørner på bybroen i Hønefoss (granitt, 1951), den dynamiske klebersteinskulpturen av lekende Stuter (1937, privat eie) og Okse (bronse, 1956, Nasjonalgalleriet). Til K.s mest personlige arbeider hører en rekke mindre terrakottafigurer og grupper, gjerne spontant formede kvinneakter preget av en fri og levende rytme. I krusifikser, utskårne altertavler, relieffer og annen kirkeutsmykning knytter K. forbindelsen med den eldre folkelige norske treskjærertradisjon. Han har også malt flere altertavler.

K. har i tillegg gjort en betydelig innsats som glasskunstner og designer. Etter hjemkomsten fra USA, der han laget relieffer til dekor av bygninger for Northwestern Terracotta Company, utarbeidet han modeller til dekorative arbeider for Graverens Teglverk A/S, Sandnes. Fra 1937 var han kunstnerisk leder ved Hadelands Glassverk hvor han utarbeidet over 400 modeller. Her gav han form til serviseglass i enkle, myke og naturlige former. Men best vil han bli husket for sin innsats på kunstglassets område. Hans arbeider var gjerne i tykt, drevet krystall med myke, avrundede former. Mot det klare glasset anvendte han sandblåst dekor. Denne teknikken var tidligere bare blitt brukt som en ren overflatebehandling for å oppnå matting, men K. utviklet metoden til en dypere og kraftigere bearbeidelse av glasset. Med varierende dybde og vekslende matte og blanke partier oppstod en relieffvirkning med utpregede lys- og skyggevirkninger. Metoden vakte internasjonal oppmerksomhet og ble snart anvendt i en rekke land. Han brukte også sandblåseteknikken til dekorative glassfelter i interiører. K.s hovedmotiver som glasskunstner var dyr og mennesker. I hans arbeider kan man nok av og til spore en viss konflikt mellom dekor og form. Men hans følelse for stoffet og hans tekniske mesterskap stiller ham likevel i første rekke blant våre glasskunstnere. Fra 1938 tegnet K. modeller til ovnsplater for Drammens Jernstøberi, og etter at han sluttet ved Hadelands Glassverk i 1946 arbeidet han en tid for Figgjo Fajanse A/S, Sandnes.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Tale Katrine Stålesdatter Røynestad
  • Retsius Kyllingstad, gårdbruker

Gift med

  • Camilla Carlson, forfatter

Bosatt (pr 1982-1986)

Trygstad ved Hønefoss.

Utdannelse

Norsk kunsthandverksskule, Voss under Magnus Dagestad 1922–23; Statens Kunstakademi, Oslo under Wilhelm Rasmussen og Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo under Torbjørn Alvsåker og Olaf Willums (grafikk) 1924–26; elev av Antoine Bourdelle, Paris 1926; Midwestern Terracotta Company, Chicago 1927-29.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens stipend 1936; Houens legat 1940; Oslo bys stipend 1968; stipend for eldre fortjente kunstnere fra 1978; Opphold i Paris 1926; Chicago 1927–29; reiser til Frankrike og Italia 1932; Italia bl.a. 1957, -61; Egypt 1964–65 og 1966–67; USA 1969; Island og Færøyene 1971; Island og Grønland 1973; Paris 1973; Madrid 1978 og London.

Stillinger, medlemskap og verv

Kunstnerisk leder ved Hadelands Glassverk mai 1937 - desember 1946; kunstkritiker og kulturjournalist i Gula Tidend fra 1925 og samtidig i Firda Folkebl.; kunstkritiker i Vårt Land 1945–49; Nationen 1961–73 og samtidig i Fædrelandsvennen og Høyres pressekontor; timelærer i kunst- og stilhistorie ved Ringerike folkehøgskole 1955 - ca. -68; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Norsk Billedhuggerforening, styremedlem 1951–53; medlem Norsk Kunstkritikerlag og Association Internationale des Critiques d'Art; styremedlem A/L Steinskulptur; jurymedlem i konkurransen om Fiskermonumentet i Ålesund 1959.

Priser, premier og utmerkelser

2. premie i konkurransen om P.A. Munch-statuen til Universitetsplassen i Oslo 1931; 3. premie i konkurransen om Borregaard-monumentet i Sarpsborg 1935/36; 3. premie i konkurransen om Nasjonalmonumentet over krigens ofre til Akershus Festning, Oslo 1957; Buskerud fylkes kulturpris 1979.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Prekestol, Sandnes kirke (tre, 1929–30)
  • Døpefont, Sandnes kirke (terrakotta, 1929–30)
  • Søren Øvretveit, Kleppe, Jæren (ca. 1930)
  • Jens Tvedt, St. Peders plass, Stavanger (bronse, 1932)
  • Gutten og havfruen, Kannikparken, Stavanger (bronse, 1932–33)
  • Ole Gabriel Ueland, Heskestad (bronse og stein, 1933)
  • Trekkspiller, Tou, Ryfylke (bronse, 1933)
  • Minne over fru Jonas B. Øglænd, Sandnes (kleberstein, 1937)
  • Kongresshesten, Kongress konfeksjonsfabrikk, Hønefoss (bronse, 1937/68)
  • Stut, Koppervik (bronse, 1937/77)
  • 9 relieffer, Stavanger telefonselskap, Stavanger (terrakotta, 1938–39)
  • Harald Hårfagre, Stavanger telefonselskap, Stavanger (bronse, 1938–39)
  • Glassblåseren, Hadelands Glassverk, Jevnaker (bronse, 1939)
  • Minnesmerke over de falne, Brandbu (granitt, 1940)
  • Relieffer, Øglændbrua, Sandnes (terrakotta, 1942)
  • Inngangsdør, Sandnes kirke (terrakotta, tre, smijern, ca. 1943)
  • Anders Mæhlum, Sokna (granitt, 1944)
  • Minnesmerke over de falne, Strømsgodset, Drammen (granitt, 1945)
  • Partisanstenen, Ådalsfjellet, Ringerike (1945)
  • Sandblåste dekorasjoner, M/S Stella Polaris (glass, 1946)
  • Minnesmerker over de falne: Drammens Jernstøberi (bronse, 1946)
  • Nordre park, Hønefoss (granitt, 1946)
  • Ringerike videregående skole, Hønefoss (tre, 1946)
  • Kirkeparken, Sandnes (granitt, 1946)
  • Grantangen, Sigdal (bronse og stein, 1946)
  • Kaptein Fredrik Solie, Rygge kirke (granitt, 1946)
  • Minnesmerker over de falne: Rygge kirke (tre, 1947)
  • Lunner, Hadeland (granitt, 1947)
  • Granvollen, Gran, Hadeland (granitt, 1947)
  • Flå, Hallingdal (granitt, 1948)
  • Liknes, Kvinesdal (granitt, 1948)
  • Kirkeheia, Grimstad (bronse og granitt, 1949)
  • Borger gård, Norderhov (bronse og granitt, 1949)
  • Norges landbrukshøgskole, Ås (brent leire, 1949)
  • Krusifiks, Skarde kyrkje, Odda (tre, 1949)
  • Lars Kindem, Voss (granitt, 1949)
  • M/S Ocean Queen (keramikk, ca. 1949)
  • Minnesmerker over de falne: Høyland (granitt, 1950)
  • Farsund (granitt, 1950–51)
  • Krusifiks, engler og dør, Randsfjord kapell, Jevnaker (tre, 1950–52)
  • Ringerikspiken, fontene, Hønefoss (bronse og granitt, 1951–52)
  • Bjørner, Tømmerfløting og Oppgangssag, Hønefoss bro (granitt, 1951–52)
  • Minnesmerke over de falne, Rødberg, Numedal (granitt og jern, ca. 1952)
  • Port og stolper, Søndre park, Hønefoss (smijern og granitt, 1953)
  • Relieff, Bergensmeieriet, Minde (terrakotta, 1953)
  • Dekorasjon, Tinghuset, Voss (terrakotta, 1953)
  • Minnesmerke over de falne, Eide, Grimstad (granitt, ca. 1953)
  • Altertavle og dekorasjoner, Gravkapellet, Hønefoss (tre og glass, 1954)
  • Relieff, Maudal kraftverk (bronse, 1954)
  • Relieff, Norske Meieriers Salgssentral, Oslo (terrakotta, 1954)
  • Hans Seland, Flekkefjord (granitt, 1955)
  • Ingolf Elster Christensen, Flåm, Aurland (bronse og granitt, 1955)
  • Nasjonalmonument, Ringerike Sparebank, Hønefoss (1956)
  • Altertavle, Malmin (Julebygda) kapell, Høyland (tre, 1957)
  • Færden-monument, Ringerike folkehøgskole (1957)
  • Altertavle, Tananger kirke, Sola (tre, 1957)
  • John Haugvaldstad, Stavanger (bronse og stein, 1958)
  • Nils Trædal, Sunndalsøyra (granitt, ca. 1958)
  • Sven Aarrestad, Time i Bryne (granitt, 1958–59)
  • Relieff, Bøndenes Hus, Stavanger (ca. 1959)
  • Olaus Islandsmoen, Halfdanshaugen, Brandbu (bronse, 1960)
  • Dekorasjoner, Ask kapell, Ringerike (tre, ca. 1960)
  • Dekorativt arbeide, Håkonarhaugen, Seim, Nordhordland (stein, smijern og bronse, 1961)
  • Krusifiks, Tonsen kirke, Oslo (tre, 1965)
  • Sigurd Islandsmoen, kirkegården, Bagn (granitt, 1965)
  • Dekorasjoner, Veme kirke, Ringerike (glass, ca. 1965)
  • Dekorasjoner, Ullerål skole, Norderhov (terrakotta og glass, ca. 1965)
  • Martin Linge, Måløy (granitt, 1966)
  • Relieff, Drammensvassdragets Skogeierforening, Drammen (naturstein, 1967)
  • Relieff, Fellesmeieriet, Oslo (emaljert støpejern, 1967)
  • Lars Dahle, Stavanger misjonskole (granitt, 1967)
  • Knut Markhus, Sunnhordland folkehøgskole (1967)
  • 4 relieffer, Nedenes Sparebank, Arendal (emaljert støpejern og terrakotta, 1968)
  • A.O. Vinje, Eidsbugarden, Jotunheimen (gneis, 1968)
  • Elger, emaljert støpejernsrelieff og dekorert bjelke, Ringerike Meieris melkebar, Hønefoss (1968)
  • Minnesmerke over de falne, Bryne rådhus, Time (bronse, 1968)
  • Minnesmerke over bortkomne sjøfolk, Bremanger (granitt, 1970)
  • Minnesmerke for Redningsselskapet og konsul T.H. Puntervold, Brusand, Jæren (granitt, 1970)
  • Relieff, "glasskorridoren", Hønefoss (emaljert støpejern, 1970)
  • Minnesmerke over Måløyraidet, Måløy (granitt og bronse, 1970)
  • Relieffer, Norske Meieriers Salgssentral, Oslo (tre, 1970)
  • Ragnvald Vaage, Sunde i Hordaland (granitt, ca. 1970)
  • Korsfestelsesgruppe, Sandnes kirke (tre, 1972)
  • Dekorasjon, Stange, Hedmark (stein, 1974 og 1978)
  • Tjodolf frå Kvina, Kvinesdal (granitt, 1975)
  • Utvendige dekorasjoner, Stange og Ottestad skoler (stein, 1975)
  • Frise, 3 relieffer og fontene, Fellesmeieriet, Bredtveit, Oslo (terrakotta og granitt, 1976)
  • Venner og dekorasjon, Klækken turisthotell, Ringerike (bronse og stein, 1979)
  • Dekorasjoner, Kylstad skole, Hedmark (stein, 1980)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Stavanger Faste Galleri
  • Glassmuseum, Hadeland Glassverk, Jevnaker
  • Bagn bygdemuseum

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1926-1927
  • Høstutstillingen, 1929-1932
  • Høstutstillingen, 1936
  • Høstutstillingen, 1940
  • Høstutstillingen, 1945-1946
  • Høstutstillingen, 1953
  • Høstutstillingen, 1956
  • Høstutstillingen, 1962
  • Høstutstillingen, 1969
  • Vestlandsutstilling, 1928
  • Vestlandsutstilling, 1930-1931
  • Vestlandsutstilling, 1932
  • Sørlandsutstilling, 1969
  • Stavanger Kunstforening, 1924
  • International Exhibition of Decorative Art, New York, 1929
  • Keramikk i Rogaland, Stavanger museum, 1932
  • Skulpturutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1934
  • Norsk glass i to hundre år, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1939
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Hadeland Glassverks utstilling, Landsforbundet Norsk Brukskunst, Oslo, 1953
  • Vennskapsbyutstilling, Stavanger, 1953-1954
  • Vennskapsbyutstilling, Esbjerg, 1953-1954
  • Vennskapsbyutstilling, Eskilstuna, 1953-1954
  • Vennskapsbyutstilling, Jyväskylä, 1953-1954
  • Hadeland Glassverks jub.utstilling, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1962
  • Hadeland Glassverks jub.utstilling, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Tromdheim, 1962
  • Nordisk industridesign, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1976

Separatutstillinger

  • Stavanger Kunstforening, 1927
  • Stavanger Kunstforening, 1931
  • Bergens Kunstforening, 1930
  • Oslo Kunstforening, 1936
  • Foreningen Brukskunst, Kunstnernes Hus, Oslo, 1941
  • Ringerike Kunstforening, Hønefoss, 1972
  • Ringerike Sparebank, Hønefoss, 1972

Portretter

  • Tegning utført av Stinius Fredriksen gjengitt i Stavangeren 7.1.1939

Eget forfatterskap

  • Glasskunst og kunstglass, Bonytt, 1942, s. 21–24

Litteratur

  • Keramikk i Rogaland, 1932, kat., Stavanger Museums. 13
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, s. 157
  • Christiansen, G. E., De gamle privilegerte norske glassverk og Christiania Glasmagasin 1739–1939, Oslo, 1939, s. 422
  • Røsoch, H., Norsk glass i to hundre år, Litt av hvert om Christiania Glasmagasin ved 200-årsjubileet 21. mai 1939, 1939, s. 36 (ill.), 56, 59, katalog Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Greve, K., Kunstglass og keramikk, Vi selv og våre hjem, Oslo, 1941, nr. 3, s. 4, 12–13 (ill.)
  • Urd, Oslo, 1941, s. 1229 (ill.), 1244–47 (ill.)
  • Bonytt, 1941, nr. 10 s. 28 (ill.)
  • Bonytt, 1942, s. 23, 119 (ill.)
  • Bonytt, 1947, s. 25 (ill.)
  • Bonytt, 1950, s. 79 (ill.)
  • Bonytt, 1952, nr. 5–6 nest siste omslagsside, nr. 10 s. XI
  • Durban, A., Norsk skulptur gjennom hundre år, Oslo, 1942, s. 112, 117
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 141 (ill.)
  • Lexow, E., Østby, L., Norges kunst, Oslo, 1944, s. 383, 2. utg., Mellomkrigstid i
  • Vi selv og våre hjem, Oslo, 1946, nr. 7/8, s. 13 (ill.)
  • Kunstneren som former glass og leire like godt, Urd, Oslo, 1949, s. 640–41 (ill.)
  • Engelstad, E. S., Kunstindustrien, Oslo, 1950, s. 212
  • Skeidsvoll, H., Kunstnaren Ståle Kyllingstad, Urd, Oslo, 1952, s. 648–49 (ill.), 654
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 419 (ill.)
  • Vi selv og våre hjem, Oslo, 1953, nr. 4, s. 10–11 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 144, 152 (ill.)
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register (ill.)
  • Aars, F., Norwegian Arts and Crafts, Industrial Design, Oslo, 1957, s. 12 (ill.)
  • Christie, H., Christie, S., Østfold, Norges kirker, Oslo, 1959, bd. 2, register
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 149
  • Hidle, G. Schanche, Profiler og paletter i Rogalands kunst, Stavanger, 1965, s. 242–46 (ill.), 272
  • Parmann, Ø., Norsk skulptur i femti år, Oslo, 1969, s. 156–57 (ill.), 214
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 11, spalte 996–97 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 101, 217
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 114
  • Årli, Å., Kvinesdal, Ei bygdebok, Flekkefjord, 1972, bd. 3, s. 237 (ill.), 457–62
  • Hordaland og Bergen, Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, register
  • Nordisk industridesign, 10.1976, katalog nr. 80 (ill.), katalog Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Buskerud, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register
  • Agder, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register
  • Rogaland, Bygd og by i Norge, Oslo, 1979, register
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 404
  • Tidens Tegn, 30.05.1930, Aviser
  • Stavangeren, 07.03.1931
  • Morgenbladet, 20.03.1936
  • Willoch, S., i Aftenposten, 25.03.1936
  • Nationen, 30.03.1936
  • Gauguin, Pola, i Dagbladet, 31.03.1936
  • Stavangeren, 07.01.1939, (ill.)
  • Aftenposten, 14.10.1941, (ill.)
  • Aftenposten, 11.03.1942, (ill.)
  • Johannessen, K. Stahl, i Dagbladet, 24.12.1942, (ill.)
  • Dagbladet, 05.02.1943
  • Aftenposten, 28.08.1944, (ill.)
  • Hadeland, 20.08.1946
  • Dagbladet, 31.08.1946, (ill.)
  • Aftenposten, 19.11.1949, (ill.)
  • Rogaland, 16.08.1952, (ill.)
  • Dagbladet, 18.03.1953, (ill.)
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 07.11.1953
  • Romsdalspalte, 07.08.1954, (ill.)
  • Stavanger Aftenbl, 02.02.1959, (ill.)
  • Stavanger Aftenbl, 27.07.1959
  • Aftenposten, 06.11.1963
  • Dagbladet, 23.06.1966
  • Aftenposten, 20.08.1966, (ill.)
  • Aftenposten, 22.08.1966, (ill.)
  • Aftenposten, 24.05.1967, (ill.)
  • Aftenposten, 27.07.1968, (ill.)
  • Dagbladet, 27.08.1968, (ill.)
  • Aftenposten, 31.08.1970, (ill.)
  • Norborg, J., i Nationen, 20.12.1972, (ill.)
  • Nationen, 06.11.1973
  • Aftenposten, 07.11.1973
  • Gula Tidend, 08.08.1978
  • Gula Tidend, 04.11.1978
  • Fremtiden, 07.04.1979, (ill.)
  • Fiskaa, F., i Jærbladet, 09.10.1979, (ill.)
  • Ringerikes Blad, 22.08.1981, (ill.)
  • Fremtiden, 10.10.1981