L. debuterte separat i Unge Kunstneres Samfunn 1970 med malerier og grafikk. Motivene var abstraherte figurasjoner i rommet med utgangspunkt i den menneskelige figur og med enkelte innslag av surrealistiske elementer. På Konsthögskolan i Stockholm begynte hun å eksperimentere med polyester og plexiglass i skulpturer og relieffer. I dette materialet tok hun opp torso-motivet, enten formet i det klare plexiglasset eller som serigrafi trykket på plexiglass og stilt bak hverandre i en gjennomskinnelig og tredimensjonal virkning. Hun kombinerte også trykk og vakuumformede plastrelieffer. Sammen med torso-motivet brukte hun ofte i grafikk og tegning kjente ting som mynter, medaljer, fjær osv. Hennes grafikk fra midten av 70-årene var ofte utarbeidet i serier, delvis i figurativt forenklede former og delvis med faste billedelementer av klokkeformede berg og kloder mot det hvite papiret. I en del senere etsninger har hun arbeidet med former fylt med småsteinsmønster. L.s maleri har en begrenset fargeskala, gjerne mye hvitt og grågrønt og avstemte, kjølige gråtoner. I 1978 viste hun en serie format- og formeksperimenter i et abstrakt formspråk. Gjennomgangstema i hennes senere surrealistiske figurstudier er vår tids konfrontasjoner.