Etter endt utdannelse bodde T. noen år i Kristiania I nesten 20 år var han så bosatt på Hedmark inntil han i 1923 vendte tilbake til hovedstaden. I hans tidlige produksjon inntok lanskapet en dominerende plass, mens stilleben med blomster og frukter stod sentralt i en periode fra omkring 1910 til midten av 1920-årene. Fra denne tid fortsatte han å veksle mellom blomsterbilder og landskaper, nå med hovedvekt på det siste. T. hentet sine motiver fra kysten, især fra Bohuslän, Hvaler og Hvasser, fra fjellet i Gudbrandsdalstraktene og Rondane og fra Mjøsbygdene. Mens de tidlige fjellbildene er robuste og holdt i en mer dypstemt tone, som røper innflytelse fra vennen Kristen Holbø, er kystbildene og de senere fjellbildene lysere og lettere. T. var en kultivert og ekte maler, men ikke egentlig noen nyskaper. Han holdt fast ved den naturalistiske tradisjon. Enkelte senimpresjonistiske trekk kan også spores. Han viste tidlig talent for det dekorative. Dette kommer klart til uttrykk i blomsterbildene hvor man kan merke en viss innflytelse fra Cézanne og Wold-Torne. Her benyttet han en kraftig koloritt som nok av og til kunne bli noe broket. Blant de beste arbeidene i genren kan fremheves det gobelinaktige Mot det blå tapet (1910-11). Høyest nådde han for øvrig i ungdomsarbeider som det stramt stiliserte, danskpregede Promenade (1904) og Unge aspe (1905, Bergen Billedgalleri). T. har også utført romdekorasjoner. I Stange Sparebank (1912) benyttet han dels motiver fra sagaen, dels symbolsk pregede motiver fra bondens liv. På Sandbu i Vågå (ca. 1922) har dekorasjonene et frodig folkloristisk preg. T. gjorde en betydelig innsats i flere kunstinstitusjoner, fremfor alt i Kunstnernes Hus, Oslo hvor han var intendant de første 16 år.