Simon Olaus Wolff

W. levde i vanskelige økonomiske forhold under studieårene i Christiania, men kom likevel til å spille en aktiv rolle i studenterlivet. Bl.a. skrev han universitetskantaten til kronprinsbryllupet i 1823. Han fikk antagelig veiledning i tegning og akvarell ved den nyopprettete Tegneskole, hvor Johannes Flintoe var lærer. I 1822 foretok W. sin første fotvandring i Telemark, muligens inspirert av Flintoes tidligere reise. Som sogneprest i Mo i øvre Telemark fra 1825 ble W. etter hvert en ivrig folkeminnesamler og skrev beretninger og tegnet og malte akvareller fra sine vandringer. Årene 1833-40 var han prest i Aurskog, men søkte seg i 1840 til Sauherad hvor han bodde til sin død. I juli 1844 kom Adolph Tidemand til Sauherad og oppmuntret W. til også å prøve oljemaleri. Samme høst sendte Tidemand ham et sjøbilde av ham selv og et Tyrollandskap av Joachim Frich til kopiering. Størstedelen av W.s produksjon er imidlertid tegninger og akvareller, i alt over hundre arbeider som delvis er i ukjent privat eie. W.s naturoppfatning var typisk romantisk, dramatisk i landskapene fra øvre Telemark og mer poetisk og følsom i skildringene fra Sauherad, bl.a. i det mollstemte Sauer kirke og prestegård i nedre Telemark (olje). Han tegnet en rekke kirker og prestegårder, bl.a. fra Ulvik i Hardanger (1827), Ullensvang, Eidsborg (1829), Moland (1829), Valle (1833), Mo, Lårdal, Nissedal, Hjartdal og Sauland. W.s folkelivsskildringer og bygningsbeskrivelser er stort sett mest av kulturhistorisk interesse. Både som dikter og maler arbeidet han i stillhet, og hans arbeider er lite kjent. I 1850 utgav han under pseudonymet Hans Luraas, Thellemarks-Vise, som ble meget populær i Telemark.