Liv og virksomhet

Etter noen måneder ved Adolf Fischers arkitektkontor, opprettet L. egen praksis i Bergen i 1898. I 1904 var han engasjert ved Byarkitektens kontor bl.a. ved oppførelsen av brannstasjonene i Sandviken og på Skandsen. Deretter reiste han til Ålesund for å delta i gjenreisningen av byen etter brannen i 1904. Her ble han til sommeren 1906, for så å bosette seg i Bergen igjen.

L. var en av de mest produktive arkitekter på Vestlandet de første 10 årene av 1900-tallet, og skal ha utført langt over 400 byggearbeider. Dessuten tegnet han møbler og interiører og laget mønstertegninger. Gjennom sine egne arbeider, ved foredrag og artikler ønsket han å høyne kvaliteten i møbler og interiører. Han søkte å skape enklere og billigere møbler, som kunne komme alle samfunnslag til gode. Selv om innredning og romutstyr syns å ha vært hans hovedinteresse, var arbeidsoppgavene meget forskjelligartede. L tegnet sinnssykeasyl, kraftstasjoner og gravkapell foruten skoler, villaer og småhus. Stilistisk fulgte han hovedstrømmen innen samtidens norske arkitektur. I den første store byggeoppgave han fikk i Bergen, Olav Kyrres gt. 39 (1896 - 98), gjør historismens stilarter seg gjeldende, men her kan også spores innflytelse fra den tysk-østerrikske utforming av jugendstilen. Bygningene han tegnet i Ålesund, f.eks. Schieldrups Hotel, Kongens gt. 28, og de omtrent samtidige bygninger i Bergen, bærer likeledes preg av denne form for jugendstil. Noen år senere skapte han en egen Bergens-stil, hvor lokale bygninger fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var inspirasjonskilden. Blant hans mange Bergens-inspirerte arbeider kan fremheves fire villaer i Kalfarlien (1909 - 10) og den samtidige villa i Cappes vei. Dekorative elementer var lånt fra den lokale arkitektur, men fikk en fri og særpreget utforming. Her har det lykkes ham, kanskje bedre enn hans samtidige kolleger, å skape villaer som i utforming og størrelse kom til å bli toneangivende i lang tid fremover. Dette gjelder fremfor alt Bergensvillaen på Jubileumsutstillingen i 1914, belønnet med Grand Prix og gullmedalje. Fra omkring 1915 var en del av hans bygg preget av den svenskinspirerte nybarokk, f.eks. Damernes hus i Nygårds gt. og konkurranseutkastet til Grand Hotel (nå Handelens og Sjøfartens hus) i Bergen. I 20-årene ble flere av hans arbeider utført i nyklassisisme. Her kan nevnes Storjohanns bygg og Holberghuset på Torvalmenningen. I 30-årene kan det spores innflytelse fra funksjonalismen, som f.eks. Nokkaneset hotell, Hermannsverk og Hovden høyfjellshotell, Setesdal. Disse viser samtidig at han har søkt å skape noe spesifikt norsk som viderefører den stedegne byggetradisjon. L. vant flere ganger premier i arkitektkonkurranser og mange av hans bygg fikk rosende omtale i samtiden, f.eks.Dale sinnssykeasyl i Rogaland. Som villa- og interiørarkitekt i Bergen vant han anerkjennelse og har trolig hatt stor innflytelse, bl.a. gjennom de fullt møblerte eneboligene på Bergens håndverks- og industriforenings utstillinger i Barneparken (1910) og på Kronstad (1916).

Familierelasjoner

Sønn av

  • Oscar Lunde, oberstløytnant
  • Bartholine Eufemia Fürstenberg Tillisch

Gift med

  • Bergen, 1901 med Inga Grue, sanger

Utdannelse

Murerlære 1894 - 95; assistent hos arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland; Königlich Technische Hochschule, Charlottenburg, Berlin 1896 - 98.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Opphold i Tyskland 1896 - 98; reise til Praha.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Bergen Arkitektforening, formann 1914 - 16 og 1918 - 20; formann Bergens håndverks- og industriforenings utlodningskomité 1912 - 15; medlem utstillingskomité for Bergen og jurymedlem Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania; styremedlem Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Bergensavdeling; medlem Norske Arkitekters Landsforbunds landstyre 1919; styremedlem Norsk Forening for Boligreformer; formann Jernbanekomiteen for Voss-Vik banen; administrerende direktør i A/S Ny Bergen havebyanlegg; medlem redaksjonskomiteen for Byggekunst fra 1918.

Priser, premier og utmerkelser

1. gevinst 1902 for møblement til Bergens håndverks- og industriforenings utlodning; Grand Prix og gullmedalje for Bergens villa på Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania.

Utførte arbeider

  • I Bergen når ikke annet er nevnt
  • Badehus for Nordnes sjøbad (1910)
  • Utstillingbygning for Kroepelien, Landsutstilling Bergenhus festning (1910)
  • Fabrikkbygning og stall, Georgernes Verft (1913 - 15)
  • Fjøsbygning, øvre Sandviksv. 101 (1915)
  • Hytte på Geilo (1924)
  • Innredning av Christinegård i Sandviken til bispebolig (1934)
  • En rekke innrednings- og ombyggingsoppgaver, særlig av villaer, f.eks. Kalvedalsvei 3 for A. Harloff (1912)
  • For Christian Michelsen i Kalfarlien (1918)
  • Og Årstad menighetshus, Hunstadsvingen 9 (1925)
  • Offentlige bygninger: Brannstasjonen, Ålesund (1904 - 05)
  • Utsiktstårn for Ålesund (1904 - 06)
  • Solheimsviken sekundærstasjon (1915, utvidet 1924)
  • Solheim gravkapell, Solheimsviken (1916 - 20) sammen med arkitekt Harald Petersen
  • Tuberkulosehjem ved Nevengården, Sandviken (1917)
  • Statens skogskole, Søfteland, Os
  • Bergens kraftstasjon, Samnanger
  • Dale sinnssykeasyl, Rogaland (1911 - 13)
  • Opdøl sinnssykeasyl ved Molde
  • Valen sinnssykeasyl, Hordaland
  • Leie- og forretningsgårder, hoteller: Magnusgården, Olav Kyrres gt. 39 (1896 - 98)
  • Musikkakademiet, Vestre Torvgt. 5 og 7 (1912)
  • Ombygging Stalheim hotel (1912 - 13, brent 1959)
  • Welhavens gt. 42 (1915)
  • Damernes hus, Nygårds gt. 4 (1915)
  • Strandgt. 11 (1919)
  • Holberg-huset, Torvalmenning 6 (1926)
  • "Storjohann", Torvalmenning 4 (1926)
  • Nokkaneset hotell, Hermannsverk (1936)
  • Hovden høyfjellshotell, Setesdal (1936)
  • Leie- og forretningsgårder i Ålesund 1904 - 06
  • Schieldrups Hotel, Kongens gt. 28
  • Apotekergt. 8
  • Kirkegt. 18, 27
  • Grimmergt. 1
  • Kipervikgt. 14
  • Hellegt. 1, 2
  • Øvregt. 18
  • Prestegt. 2
  • Øvre Strandgt. 2
  • Kongens gt. 19, 29
  • Storgt. 6
  • Rasmus Rønnebergs gt. 22
  • Buholmgt. 5a og 5b
  • Bolighus: En del adresser har eldre husnumre. To villaer for V. Torkildsen, Kalvedalsvei 1 (1903)
  • Villa på Fjøsanger for kaptein Riege (1903)
  • Villa på Hop for dr. Johan Borthen (1903)
  • Villa for kaptein Leif Wiese, Førde i Sunnfjord (1903)
  • Villaer på Kalfaret for skipsmegler Ole R. Olsen og for disponent A. Harloff
  • Kalfarlien 23 for Fr. Andersen (1909)
  • Kalfarlien 9a for M. Frostad (1909)
  • Cappes vei 30b for Svenkerud (1909)
  • Kalfarlien 15 for A/S Lille Kalfaret (1910)
  • Villa i Barneparken for Bergens håndverks- og industriforenings utlodningskomité (1910)
  • Kalfarlien 19a for P. Koch (1910)
  • Kalfarlien 23a for Stoesen(?) (1910)
  • Fagerheim 2a for Schang (1913)
  • Egen bolig, et ombygd fjøs, Kalvedalsvei 52a (1914)
  • Haukeland 138 for D. Skagen (1915)
  • Haukeland 137 for gartner Skagen (1915)
  • Storhaugen 3, 26, 35, 37 for Bjerke, A. Allers m.fl. (1915)
  • Svartediksvei 6 for H. Bull (1915)
  • Storhaugen 18 for H. Friele jr. (1915)
  • Søndre Bellevue 6 for fru Rieber (1915)
  • Bjørndalen 10, 14, 18, 24, 38 for M. Asheim, O. Nielsen, W. Olsen, Alfr. Andersen, Karl Nilsen (1915)
  • Villa for Bergens håndverks- og industriforenings utlodningskomité (1916)
  • Villa i Bjørndalen for fru Skarstrøm (1917) og for Guldbrandsen (1919)
  • Landåsveien 10 h, 16 f, 18 k, 18 n, 20 k, 22 m, 24 e, 28 i, 32 h, 34 h, 63 for Nils Aasheim, B. Petersen, M. Breistein, A. Havsgaard, Ole Strømme, Inga Lunde, Alb. Wiik, Joh. Kaspersen, Sig. Heltzen, ing. Eliassen, A/S Ny Bergen (1919 - 23)
  • Indalsveien 40 for Joh. Bakke (1920)
  • Bjørndalen 24 (?), 25 for Joh. Bakke, fru Hjertholm (1921 - 22)
  • Landåsveien 20 k for Strømme (1921, tilbygd 1929)
  • Murbygg på Landås for Amundsen (1922)
  • Bolig i Landåsstredet for J. Sivertsen (1922)
  • Breistølen 16 for Weiberg (1923)
  • Seks bolighus i Bjørndalen (1928)
  • Finbergåsen 22 - 42 (1928)
  • Seks bolighus for Georg Olsen, Dokkeveien 11 (1928)
  • Idrettsveien 48 for T. Aarhus (1928)
  • Lynghaugen 15 for Ellingsen (1929)
  • Finbergåsen 4 - 12 (1929)
  • Helleveien 41, 43 for Kr. Evjenth, L. Larsen (1929)
  • Bolig i Løbergveien for Knut Tverberg (1929)
  • Lynghaugen 16 for Alb. Vikten (?) (1929)
  • Konkurranseprosjekter:Arbeiderforeningshus, Ålesund (1905)
  • 1. premie for Handels- og Rederiforeningens bygg sammen med Harald Petersen (1919, bygningen er i sin nåværende form oppført av arkitekt Bredo Greve med store forandringer av den opprinnelige plan)
  • 1. premie for Logens ombygning

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1900
  • Bergens håndverks- og industriforenings utlodning, 1902
  • Bergens håndverks- og industriforenings utlodning, 1910
  • Bergens håndverks- og industriforenings utlodning, 1916
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Bergen Arkitektforenings utstilling, 1924
  • Landsutstilling, Bergen, 1928

Litteratur

  • Koren Wiberg, C., Bidrag til Bergens kulturhistorie, Bergen, 1908, s. 124–26 (ill.)
  • Geelmuyden, C., Schetelig, H. (Red.), Bergen 1814–1914, Bergen, 1915, bd. 3, s. 256
  • Brinchmann, N. A. (Red.), Norges Jubilæumsutstilling 1914. Officiel beretning, (Kristiania, 1914, s. 203–04 (ill.)
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 136
  • With, N., Biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 567
  • Lund, F. Konow, Bergens arkitektforenings utstilling, Byggekunst, 1924, s. 37, 39 (ill.)
  • Aarland, I., Gloppen-Breimen, Sandane, 1935, bd. 1, s. 118
  • Aurens, O., Rogaland fylke gjennom 100 år, Stavanger, 1937, register s. 250
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, Sarpsborg, 1963, s. 347, register bd.
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 222
  • Verd å se i Rogaland, Stavanger, 1975, s. 44
  • Tvinnereim, H. S., Arkitektur i Ålesund 1904–1907, Volda, 1981, Aalesunds Museum Skrifter nr. 13s. 132–33, 176–77, 216 (ill.)
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 26, 75–81, 141, 204 (ill.)
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 110–13 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 47 (ill.)
  • Byggekunst, 1926, s. 117
  • Byggekunst, 1930, s. 40, 41, 43 (ill.)
  • Byggekunst, 1933, s. 170, 194 (ill.)
  • Byggekunst, 1935, s. 91 (ill.), tillegg s. 36
  • Byggekunst, 1936, tillegg s. 47
  • Byggekunst, 1937, s. 125, 144–46 (ill.), tillegg s. 5
  • Byggekunst, 1961, s. 126
  • Byggekunst, 1975, s. 114
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 442
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 122, 226
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 224, 256
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 248, 312, 360, 664

Arkivalia

  • Bull, Schak, Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880–1930, Bergen Arkitektforening, 1932, m.s. i
  • Utklippsarkivet Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, 1906, opplysninger fra kunstneren