Etter noen måneder ved Adolf Fischers arkitektkontor, opprettet L. egen praksis i Bergen i 1898. I 1904 var han engasjert ved Byarkitektens kontor bl.a. ved oppførelsen av brannstasjonene i Sandviken og på Skandsen. Deretter reiste han til Ålesund for å delta i gjenreisningen av byen etter brannen i 1904. Her ble han til sommeren 1906, for så å bosette seg i Bergen igjen.
L. var en av de mest produktive arkitekter på Vestlandet de første 10 årene av 1900-tallet, og skal ha utført langt over 400 byggearbeider. Dessuten tegnet han møbler og interiører og laget mønstertegninger. Gjennom sine egne arbeider, ved foredrag og artikler ønsket han å høyne kvaliteten i møbler og interiører. Han søkte å skape enklere og billigere møbler, som kunne komme alle samfunnslag til gode. Selv om innredning og romutstyr syns å ha vært hans hovedinteresse, var arbeidsoppgavene meget forskjelligartede. L tegnet sinnssykeasyl, kraftstasjoner og gravkapell foruten skoler, villaer og småhus. Stilistisk fulgte han hovedstrømmen innen samtidens norske arkitektur. I den første store byggeoppgave han fikk i Bergen, Olav Kyrres gt. 39 (1896 - 98), gjør historismens stilarter seg gjeldende, men her kan også spores innflytelse fra den tysk-østerrikske utforming av jugendstilen. Bygningene han tegnet i Ålesund, f.eks. Schieldrups Hotel, Kongens gt. 28, og de omtrent samtidige bygninger i Bergen, bærer likeledes preg av denne form for jugendstil. Noen år senere skapte han en egen Bergens-stil, hvor lokale bygninger fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var inspirasjonskilden. Blant hans mange Bergens-inspirerte arbeider kan fremheves fire villaer i Kalfarlien (1909 - 10) og den samtidige villa i Cappes vei. Dekorative elementer var lånt fra den lokale arkitektur, men fikk en fri og særpreget utforming. Her har det lykkes ham, kanskje bedre enn hans samtidige kolleger, å skape villaer som i utforming og størrelse kom til å bli toneangivende i lang tid fremover. Dette gjelder fremfor alt Bergensvillaen på Jubileumsutstillingen i 1914, belønnet med Grand Prix og gullmedalje. Fra omkring 1915 var en del av hans bygg preget av den svenskinspirerte nybarokk, f.eks. Damernes hus i Nygårds gt. og konkurranseutkastet til Grand Hotel (nå Handelens og Sjøfartens hus) i Bergen. I 20-årene ble flere av hans arbeider utført i nyklassisisme. Her kan nevnes Storjohanns bygg og Holberghuset på Torvalmenningen. I 30-årene kan det spores innflytelse fra funksjonalismen, som f.eks. Nokkaneset hotell, Hermannsverk og Hovden høyfjellshotell, Setesdal. Disse viser samtidig at han har søkt å skape noe spesifikt norsk som viderefører den stedegne byggetradisjon. L. vant flere ganger premier i arkitektkonkurranser og mange av hans bygg fikk rosende omtale i samtiden, f.eks.Dale sinnssykeasyl i Rogaland. Som villa- og interiørarkitekt i Bergen vant han anerkjennelse og har trolig hatt stor innflytelse, bl.a. gjennom de fullt møblerte eneboligene på Bergens håndverks- og industriforenings utstillinger i Barneparken (1910) og på Kronstad (1916).
