M. måtte avbryte sine studier i Tyskland etter et år med utelukkende tegning. Manglende økonomisk støtte gjorde at han måtte reise hjem til Stavanger hvor han ble tegnelærer ved Stavanger tekniske aftenskole. Om somrene malte han på Jæren, i 90-årene sammen med bl.a. Edvard Diriks, Alfred Hauge, August Jacobsen, Kitty Kielland, Eilif Peterssen, Gudmund Stenersen og Jacob Sømme. Mens de andre reiste igjen om høsten, ble M. sammen med Per Gjemre det faste punkt i Stavangers kunstliv. M. søkte stipendier helt fram til 1907 i håp om å komme til Paris, men de store stipendiene uteble, på tross av varme anbefalinger fra Eilif Peterssen. Bortsett fra en sommertur til Setesdal i 1885 sammen med Jahn Ekenæs og Jacob Sømme, malte han bare fra Jæren, Stavanger, Hafrsfjord, Ullandhaug og i 1914 en tid i Sauda. M. var en stillferdig natur med stor selvkritikk og malte gjerne det samme motivet flere ganger. Hans tolkninger av Jærlandskapet er enkle og uten dramatiske effekter, og motivene er gjerne sett utover landet og mot sjøen. Bildene kan virke enstonige, men gir uttrykk for en ekte og litt melankolsk stemning.